Privat skifte er den mest brukte metoden for å gjøre opp en avdød persons forpliktelser og fordele arven blant arvingene.
Gjennomføring av privat skifte kan være en tidkrevende og komplisert prosess, og det krever ofte en stor arbeidsinnsats fra arvingene. Mange blir overrasket over omfanget og hvor lang tid det tar. Det er også ukjent for mange hvor strenge reglene er for å kunne disponere over avdødes bankkonto, avtaler og eiendeler.
Omfanget og kompleksiteten vil imidlertid variere med hvilken livsfase avdøde var i. Hvis avdøde var innlagt på sykehjem, boligen er solgt og de fleste eiendelene er fordelt mellom arvingene, kan de fleste fint gjennomføre arveoppgjøret selv.
Nedenfor følger en gjennomgang av de vanligste gjøremål, utfordringer og problemstillinger som oppstår ved privat skifte av dødsbo. Listen er ikke uttømmende, og det er flere problemstillinger som ikke er nevnt.
Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål om skifte av dødsbo og arveoppgjør, eller om du ønsker et uforpliktende møte om hva vi kan bistå med. Vi påtar oss jevnlig det totale ansvaret for gjennomføring av dødsboer, og vil da gjøre enten alt, eller deler av det som er omtalt nedenfor i samråd med arvingene.
Skal boet skiftes, eller skal det være uskiftet bo?
Hvis avdøde var gift og ektefellene hadde felles barn, skal det normalt ikke gjennomføres et dødsboskifte. Gjenlevende ektefelle kan i så fall få overført til seg alle verdier og eiendeler som den avdøde ektefellen hadde, så som andel av bolig, sparepenger, innbo og gjenstander. Den gjenlevende kan deretter disponere alt dette som om det var sitt eget, uten at barna kan kreve å få utdelt noen arv etter avdøde. Det kalles «uskiftet bo».
Hvis den avdøde ektefellen hadde barn fra tidligere ekteskap eller samliv («særkullsbarn»), er det opp til særkullsbarna om de vil akseptere uskiftet bo. De kan i stedet kreve å få skiftet boet overfor seg, slik at de får sin mors- eller farsarv.
Særkullsbarna kan ha akseptert uskiftet bo før avdøde gikk bort ved å signere på en erklæring om aksept. En slik aksept kan også gis etter dødsfallet, og må da gis til tingretten i forbindelse med innsending av erklæring om uskiftet bo.
Hvis avdøde hadde både særkullsbarn og felles barn med gjenlevende ektefelle, kan resultatet bli at det gjennomføres et skifte bare overfor særkullsbarn, men ikke overfor felles barn og ektefelle.
Også samboere med felles barn kan i mange tilfeller kreve å sitte i uskiftet bo. Uskifteboet er imidlertid begrenset til felles bolig, felles fritidsbolig og bil. Øvrige eiendeler og verdier som var eiet av avdøde, kan felles barn kreve å få skiftet.
Privat eller offentlig skifte?
De fleste dødsboskiftene skjer privat, det vil si av arvingene selv eller ved en fullmektig, som regel en advokat.
I noen tilfeller kan det være gode grunner til å be om offentlig skifte. Det vil først og fremst være ved mange og store konflikter mellom arvinger at offentlig skifte er aktuelt. En offentlig oppnevnt bobestyrer kan forsøke å løse opp i konflikter og styrer fremdriften i skiftet. Konflikter mellom arvingene som ikke løses ved mekling må løses i det ordinære rettssystemet, noe som kan ta to-tre år.
Offentlig skifte er imidlertid både kostbart og tidkrevende. Arvinger er som regel best tjent med å gjennomføre privat skifte, om nødvendig med bistand fra en privat bobestyrer. Det er raskere, koster som regel mindre og er mer fleksibelt.
Også hvor avdødes gjeld var større enn formuen, kan det være fornuftig med offentlig skifte. For å unngå å betale store gebyrer og andre kostnader ved offentlig skifte, kan arvingene i stedet overlate til tingretten å iverksette offentlig skifte på eget initiativ. Alternativet er at det ikke gjennomføres noe skifte i det hele tatt, noe som kalles flytende dødsbo.
Hvis arvingene synes at skiftet er komplisert, tidkrevende, konfliktfylt eller slitsomt å gjennomføre, anbefales det i stedet for offentlig skifte å engasjere en privat bobestyrer. Dette gjøres ved å signere på en fullmakt til bobestyreren, som gjerne er en advokat med erfaring som bobestyrer. Vi påtar oss jevnlig oppdrag som fullmektiger i privat dødsboskifte, og har et apparat med advokat og saksbehandlere som har lang erfaring med dødsboskifter. Ta gjerne kontakt for å få et prisoverslag og et forslag til avtale.
Hadde avdøde testament?
Hvis avdøde hadde testament, er sannsynligheten stor for at det er levert inn til tingretten da det ble laget. I så tilfelle vil retten sende ut brev til alle arvinger etter testamentet, også de som ikke er avdødes livsarvinger eller ektefelle. På den måten har man trygghet for at alle som er nevnt i testamentet får beskjed om at de er arving etter avdøde.
Hvis avdøde hadde et testament liggende hjemme eller hos en av sine pårørende, må det sendes inn til tingretten samtidig med erklæring om uskifte eller privat skifte av dødsbo.
I noen tilfeller kan testamenter være vanskelige å tolke, og i andre tilfeller kan det være tvil om testamentet er gyldig.
Det kan også oppstå konflikter mellom arvinger som kan ha forskjellig oppfatning av hvordan testamentet skal forstås. Slike konflikter anbefales å få løst opp i så tidlig som mulig. Erfaringen viser at jo lenger tid som går uten at skifte gjennomføres, jo mer komplisert vil det bli å fullføre skiftet. En løsning kan være å gjennomføre et skifte for den delen av formuen man er enige om delingen av, for så å vente med fordeling av det man er uenig om.
Erklæring om privat skifte av dødsbo til tingretten
Kort tid etter dødsfallet får arvingene et brev fra tingretten. Med i brevet ligger et skjema som heter «Erklæring om privat skifte av dødsbo». Der må det fylles inn hvem som er arvinger etter avdøde. Både ektefelle, livsarvinger og testamentsarvinger må settes inn, og den enkeltes relasjon til avdøde må oppgis. Skjemaet kan også lastes ned her: Skjema for arv og skifte (domstol.no)
Minst én av arvingene må signere på skjemaet som ansvarlig arving. Den ansvarlige arvingen vil ha ansvaret for å gjennomføre skiftet, og tar dessuten på seg ansvaret for avdødes gjeld.
Avdødes bankkontoer fryses umiddelbart ved dødsfall, og det er heller ikke mulig å gjøre andre disposisjoner i avdødes navn før skifteattest foreligger. Vi anbefaler derfor å sende inn skjema om skifte til tingretten så snart som mulig, og ikke vente til for eksempel etter begravelsen. Ta gjerne kontakt med oss hvis du er i tvil om hvordan skjemaet fylles ut.
Ikke oversikt over gjelden? Preklusivt proklama
Hvis du som arving er usikker på om avdøde hadde større gjeld enn formue, kan du be tingretten om å utstede preklusivt proklama. Kreditorer får da en frist på 6 uker til å melde seg og å oppgi hvor mye avdøde skyldte dem.
Etter at fristen har løpt ut, mister kreditorene i de fleste tilfeller muligheten til å fremme sine krav. Du kan dermed være trygg på at det ikke dukker opp mer forfalt gjeld enn det som er meldt inn innen fristen.
Merk at dette kun gjelder krav som er forfalt, og heller ikke for skattekrav og krav som er sikret med pant i bolig eller fritidseiendom. Hvis du er i tvil, bør du søke bistand for å få klarlagt med større sikkerhet hvor mye avdøde hadde totalt i gjeld. Grunnen er at du som ansvarlig arving i privat skifte påtar deg ansvaret for å dekke gjelden, selv om den skulle være større enn formuen.
Frist for å begjære privat skifte
Arvingene har en frist på 60 dager på å erklære privat skifte. Hvis fristen oversittes, kan tingretten beslutte offentlig skifte. Dette har en rekke konsekvenser, og bør unngås hvis man ikke har en god grunn til at skiftet skal være offentlig. Tingretten kan utsette fristen hvis man henvender seg dit og oppgir en god grunn før fristen har gått ut.
For å avbryte fristen, må i utgangspunktet alle arvinger signere på erklæring om privat skifte og dermed påta seg ansvaret for gjelden og for å gjennomføre skiftet.
Noen ganger er det imidlertid upraktisk å få signaturen fra alle arvinger, og arvingene kan ha blitt enige om at kun én av dem skal gjennomføre skiftet på vegne av dem. I slike tilfeller holder det at kun én av arvingene signerer erklæringen. Problemet er at tingretten da vil vente til 60-dagersfristen er utløpt før de utsteder skifteattest. Grunnen er at de vil være sikre på at ingen andre arvinger også vil påta seg ansvaret, noe de kan gjøre innen den samme fristen.
For å slippe å måtte vente i 60 dager, kan arvinger som ikke signerer erklæringen, i stedet sende en e-post til tingretten hvor de aksepterer at skifteattest kan utstedes før 60-dagersfristen utløper. En slik e-post kan også sendes til arvingen som signerer erklæringen, som da må legge ved utskrift av e-posten ved innsending av erklæringen til tingretten.
Skifteattest
En skifteattest er et offisielt dokument fra tingretten som viser at man har påtatt seg ansvaret for å gjennomføre arveoppgjøret.
Ved å legge frem skifteattesten kan man få rett til å disponere avdødes bankkonto, avslutte abonnementer på strøm og andre tjenester, selge avdødes bolig og ordne alt det andre som er nødvendig å gjøre i skiftet.
De fleste, som banker og strømselskap, godtar å motta en elektronisk kopi av skifteattesten, mens i andre sammenhenger må man sende en bekreftet kopi av den originale skifteattesten.
Tingretten sender som regel et par bekreftede kopier sammen med den originale skifteattesten til arvingene som har påtatt seg ansvaret for skiftet. I de fleste tilfeller sender tingretten ut skifteattest innen 1-2 uker etter at erklæringen er sendt inn fra arvingene.
Dersom det foreligger et testament hvor det er satt inn en testamentsfullbyrder, typisk en advokat, er det testamentsfullbyrderen som får tilsendt den originale skifteattesten. Da er det testamentsfullbyrderen som har ansvaret for å gjennomføre skiftet på vegne av dødsboet. Les mer om testamentsfullbyrder her: Testamentsfullbyrder – hvorfor ha det? – Bekkestua Advokatkontor
Skaff deg oversikt over eiendeler og verdier
Noe av det første du bør gjøre, gjerne parallelt med at tingretten behandler erklæring om privat skifte, er å skaffe deg oversikt over avdødes eiendeler og verdier. Foruten bolig, er bil, båt, innbo, aksjer og penger på bankkonto de mest vanlige eiendelene.
Verdien av eiendelene er ikke alltid like lett å fastslå. Boligens verdi finner man gjerne ved å kontakte en eiendomsmegler, og andre eiendeler kan man få et anslag på verdien av ved å se på Finn.no og lignende markedsplasser på nett.
Hvis avdøde hadde lånt penger til arvinger eller andre personer eller bedrifter, eller hadde penger til gode hos noen av andre grunner, vil dette være en fordring for dødsboet som regnes som en del av formuen som skal fordeles mellom arvingene. Om fordringen regnes som forfalt og dermed kan kreves tilbakebetalt fullt ut, eller om den kan overtas og videreføres av arvingene, vil avhenge av låneavtalen eller andre omstendigheter.
Betaling av avdødes regninger
Ved dødsfall fryses avdødes bankkontoer umiddelbart, og alle betalingsavtaler så som autogiro, e-faktura og innlagte forfall slettes. Avtale om nettbank avsluttes også, og felles kontoer for ektefeller med avdøde som kontoeier fryses.
Bankene har plikt til å sørge betaling av kostnader til avdødes begravelsesseremoni. I tillegg tilbyr de fleste banker å betale for minnestund, husleie og andre viktige, løpende kostnader før skifteattesten er utstedt. Regningene må i slike tilfeller sendes inn til banken, som betaler regningene fra avdødes konto.
Avdødes strømleverandør og andre leverandører vil ofte fange opp at betalingsavtaler er avsluttet og sender regninger til avdøde i posten i stedet. Arvingene må selv ta kontakt med leverandørene og be om utsettelse av betaling inntil skifteattest foreligger.
Det er viktig å huske at det kan komme regninger for sluttoppgjør til kommunen for pleietjenester hvis avdøde hadde hjemmesykepleie eller var innlagt på sykehjem. Slike regninger kan komme lang tid etter dødsfallet, siden kommunen avventer endelig skatteavregning for avdøde frem til dødsboet er ferdig skiftet.
Det må også foretas et skatteoppgjør for avdøde, se eget avsnitt om det nedenfor. Det er derfor viktig å holde av penger til slike kostnader før midlene deles ut til arvingene.
Oppsigelse av abonnementer og tjenester
Så snart man får skifteattesten, kan man si opp avdødes abonnementer på mobiltelefon, aviser og andre tjenester. Dette gjøres vanligvis ved å sende skifteattesten til leverandøren sammen med en oppsigelse per e-post eller i en meldingstjeneste på deres nettsider.
Adresseendring til Posten
Avdøde vil fortsette å motta post en stund etter dødsfallet. Noe av dette kan være viktige brev om utbetaling av pensjon, avslutning av tjenester og henvendelser fra det offentlige.
Hvis ikke noen av arvingene bor i samme bolig som avdøde eller like i nærheten, vil det være praktisk å omadressere avdødes post til en av arvingene. Dette kan man gjøre etter å ha mottatt skifteattesten. Se mer informasjon om dette på Postens nettsider.
Hvis vi får fullmakt fra arvinger til å gjennomføre skiftet, vil vi sørge for omadressering av all post til avdøde til vårt kontor. Vi vil dermed håndtere alle innkommende regninger, brev fra det offentlige og andre henvendelser fortløpende.
Forsikringer, strøm og alarm
Hvis avdøde hadde egen bolig, er det viktig å opprettholde skadeforsikring for boligen, innboforsikring, strøm og eventuelt alarm frem til boligen selges eller overføres til arving.
Etter hvert som boligen tømmes, kan behovet for alarm og enkelte typer av andre tjenester være mindre aktuelt. Da kan tjenestene sies opp ved å sende oppsigelse sammen med skifteattesten til de aktuelle selskapene.
Bankkontoer
Avdødes bankkontoer fryses umiddelbart ved dødsfallet, siden bankene får direkte beskjed om det fra Folkeregisteret. Tilgangen til både brukskontoer og sparekontoer sperres, og alle avtaler om betaling, så som autogiro, e-fakturaer og regninger lagt til forfall i fremtiden slettes. Avtale om nettbank avsluttes, og det er dermed bare banken som har tilgang til avdødes midler.
Også felles konto for ektefeller blir stengt, hvis kontoen stod registrert med avdøde som kontoeier. Selv om ektefelle eller samboer hadde disposisjonsrett til avdødes konto, kan ikke denne disponere kontoen igjen før skifteattest er sendt inn til banken.
Se eget avsnitt om betaling av avdødes regninger.
Det er også viktig å merke seg at banken har taushetsplikt, også overfor avdødes nærmeste pårørende. Ved å legge frem skifteattest, kan arvinger få innsyn i avdødes konto, men kun 3 måneder tilbake i tid. Kun i helt spesielle tilfeller kan man etter søknad få tilgang til kontoutskrifter lenger tilbake i tid.
Ved usikkerhet om hvilke kostnader og gjeld avdøde hadde, kan arvingene be tingretten om å utstede preklusivt proklama, se eget avsnitt om dette.
Aksjer, aksjefond, obligasjoner og andre verdipapirer
Avdødes aksjer, aksjefond, obligasjoner og andre verdipapirer kan enten selges eller overtas av arvingene.
Ved salg vil det bli beregnet skatt på gevinsten som må betales av dødsboet. Gevinsten må oppgis til skatteetaten ved innsending av forhåndsligning for dødsboet.
Ved tap vil det bli gitt skattefradrag, som også beregnes ved innsending av forhåndsligning.
Dersom arvinger tar over avdødes verdipapirer, vil de også overta avdødes inngangsverdi for skatteformål. Dette kalles kontinuitetsprinsippet, siden det er kontinuitet i startpunktet for beregning av gevinst til beskatning eller tap til fradrag. Når arvingen senere selger verdipapirene, vil det bli beregnet skatt basert på differansen mellom avdødes kjøpspris og arvingens salgspris. Kostnader knyttet til kjøp og salg trekkes fra i gevinstberegningen.
Reglene for salg, overtakelse og beskatning av verdipapirer kan være kompliserte, og vi anbefaler å ta kontakt for å avklare spørsmål som kan oppstå i den forbindelse.
Næringsvirksomhet – aksjeselskap og enkeltpersonforetak
Hvis avdøde var aktiv aksjonær med stemmerett, styreverv og annen aktiv tilknytning, kan det oppstå mange kompliserte spørsmål.
Om arvingene kan tre inn i avdødes sted og overta dennes rettigheter, avhenger blant annet av om det var inngått aksjonæravtale mellom aksjonærene. Hvis avdøde hadde testament, kan også dette ha bestemmelser som angir hvordan aksjene og tilhørende rettigheter skal håndteres.
Det må også gjøres avklaringer om øvrige arvingers forkjøpsrett til aksjene, prising av aksjer og andre spørsmål. Mye av dette er også regulert i aksjeloven og i annen lovgivning.
Hvis avdøde hadde et enkeltpersonforetak, er det særlig viktig å få avklart og avsluttet løpende forpliktelser. Arvingene risikerer å få ansvaret for løpende forpliktelser i virksomheten, så som forskudd på merverdiavgift, skatt og betaling for tjenester. Det anbefales derfor å få slettet virksomheten i Foretaksregisteret så fort som mulig. Dette gjøres ved å sende inn et skjema om opphør til registeret sammen med skifteattesten.
Vi anbefaler å ta kontakt med oss for å avklare spørsmål om avdødes næringsvirksomhet.
Pensjoner og livsforsikringer
Dersom avdøde hadde en innskuddspensjonsavtale eller individuell pensjonssparing (IPS), vil saldo på pensjonskonto gå til arvingene. Saldoen vil først bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdens grunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.
Innskudd i ytelsespensjon, utbetalinger av AFP og fremtidig pensjon fra Folketrygden gir ingen rett til utbetaling til arvingene.
Livsforsikringer betales ut direkte til begunstiget, og vil ikke inngå i arveoppgjøret. Det skal dermed ikke regnes med når arvingene skal fordele arven seg imellom i henhold til arvelovens regler eller etter bestemmelser i testament, og man trenger som regel ikke å gå gjennom noen tidkrevende prosedyrer for å få utbetalingen.
Salg av avdødes bolig og annen eiendom
De aller fleste arvingene ønsker å selge avdødes bolig. Så snart skifteattesten foreligger, kan arvingene inngå avtale med eiendomsmegler slik at eiendommen legges ut for salg. Ved hjelp av skifteattesten kan arvingene signere i alle sammenhenger hvor avdøde selv ville ha signert som selger av boligen.
Det er ofte mye arbeid knyttet til å selge avdødes bolig. Den skal tømmes, eiendeler skal kartlegges og fordeles mellom arvingene, og eiendeler som ingen vil ha må resirkuleres eller kastes. Boligen bør også klargjøres på annen måte for et salg, ved for eksempel en lett oppussing, styling eller annen «pynting».
I tillegg må det avholdes befaring for eiendomsmeglere, en fagkyndig takstmann må inn for å lage tilstandsrapport, og det må avholdes visninger. Man må også være tilgjengelig for å håndtere bud som megler videreformidler, ofte med kort akseptfrist.
Kontrakt med kjøper må også gjennomgås og underskrives, og man må fylle ut oppgjørsskjema til megler.
Arvingene bør også ha tilsyn med boligen frem til overtakelse, slik at det ikke oppstår problemer med lekkasjer, kulde eller andre skader på boligen.
Til sist må man gjennomføre overtakelse med kjøper på fastsatt overtakelsesdato.
Hvis en eller flere av arvingene ønsker å overta avdødes bolig eller fritidseiendom, må man være oppmerksom på reglene om dokumentavgift. Overføring av bolig i dødsboskifte er unntatt fra dokumentavgift, men bare for den andelen man ville ha fått i arv etter arvelovens regler om slektsarv. Det vil si at hvis det er tre arvinger, og en av dem vil overta en hytte, må man betale dokumentavgift for de to andre arvingenes andel. Det spiller heller ingen rolle at det står i avdødes testament at det kun er en av arvingene som skal overta hytta.
Dokumentavgiften skal beregnes ut fra den reelle markedsverdien på eiendommen på dødstidspunktet. I tillegg må man følge en bestemt fremgangsmåte, avhengig av den konkrete situasjonen, for å være sikker på å få overført andel i eiendom uten dokumentavgift.
Ved overføring av eiendom til en eller flere av arvingene, må det fylles ut et eget skjema om hjemmelsoverføring av eiendom ved arv. Det samme må gjøres ved salg i markedet, men da vil dette som regel ordnes av eiendomsmegler samtidig med at salget til den endelige kjøperen gjennomføres.
Det er også viktig å orientere seg om skattereglene for salg av bolig etter dødsfall. Hovedregelen er at arvingene trer inn i avdødes skatteposisjoner. Det vil si at bolig hvor avdøde hadde bodd i minst ett av de to siste årene før salg av boligen fra dødsboet, kan selges skattefritt også av arvingene uten at dødsboet skattlegges.
Hvis vilkåret om bo- og eiertid ikke er oppfylt, for eksempel fordi avdøde har vært bosatt på sykehjem i mer enn ett år, må det beregnes en gevinst for perioden fra dødsfallet til salget skjer. Gevinsten er skattepliktig for arvingene. Hvis det går kort tid, er det normalt ingen gevinst å skatte av.
Det er viktig å merke seg at man som arving kan få fradrag for salgskostnadene. Det innebærer også at selv om det ikke er noen gevinst på boligsalget, kan man få fradrag som vil redusere den totale skatten man betaler for inntektsåret hvor salget skjer.
Bekkestua Advokatkontor AS kan bistå i alle deler av salgsprosessen for bolig eller fritidsbolig, enten som et eget oppdrag eller som et ledd i en komplett leveranse om skifte av hele dødsboet. Etter at vi har fått fullmakt fra arvingene, vil vi innhente tilbud fra og inngå avtale med eiendomsmegler, og vi vil sørge for tømming, rydding og vasking av eiendommen ved hjelp av våre faste og pålitelige medhjelpere. Vi vil også sørge for at oppgjøret fra salg av eiendommen håndteres riktig på en dedikert klientkonto hos oss og fordeles blant arvingene i henhold til arveloven og eventuelt testament.
Ta gjerne kontakt for å få et uforpliktende tilbud fra oss om gjennomføring av salg av bolig eller fritidseiendom for dødsbo.
Boregnskap
Det anbefales å sette opp et boregnskap hvor alle avdødes likvide midler settes inn og alle kostnader legges inn fortløpende. Det er netto midler etter at alle kostnader er oppgjort og trukket fra som vil bli fordelt til arvingene.
Også alle uttak av eiendeler til arvinger bør settes opp med et anslag på verdi. Dette er ikke nødvendig hvis arvingene blir enige om å fordele eiendelene etter skjønn og uten at eiendelene verdsettes.
Husk også å ta hensyn til sluttoppgjør for pleie og omsorg samt endelig skatteoppgjør for dødsboet som ofte skjer en tid etter at det øvrige boarbeidet er gjort.
Når vi får oppdrag om skifte av dødsbo, lager vi alltid et komplett boregnskap som viser alle inn- og utbetalinger av midler fra en egen, dedikert klientkonto hos oss hvor alle midlene fra dødsboet er satt inn. Vi sender boregnskapet ut til alle arvinger for godkjenning før endelig fordeling til arvingene skjer.
Skatteoppgjør og forhåndsligning av dødsboet
Arvingene har krav på å få fastsatt ligningen for dødsboet i dødsåret i perioden fra årets start og frem til dødsboet er ferdig skiftet. Dette gjøres ved å be Skatteetaten om å gjennomføre en forhåndsligning.
I praksis venter man til boet er nesten ferdig behandlet, det vil si i «normaltilfellet» at bolig at bolig er solgt, eiendeler fordelt, forpliktelser er gjort opp og avtaler avsluttet. Så setter man en sluttdato for når alt skal være ferdig. Da kan man beregne fremtidige renteinntekter av beløp stående på boets konto frem til sluttdatoen. Alle inntekter og mulige kostnader til fradrag fylles inn i skjema for forhåndsligning, som deretter sendes inn til Skatteetaten.
All inntekt frem til dødsdatoen er som regel skattepliktig for dødsboet. All inntekt etter dødsdatoen, som regel renteinntekter, opp til en grense på 1,5G (per i dag ca. 180.000 kr.) vil være skattefri.
Også pensjon utbetalt i dødsmåneden vil være skattefri. Hvis man ikke har oversikt fra andre kilder, kan NAV kontaktes for å få opplyst hva som er utbetalt av pensjon i dødsåret og i dødsmåneden.
Dersom dødsfallet skjer så sent på året at man ikke rekker å bli ferdig med dødsboskiftet før årsskiftet, kan man be om forhåndsligning for både dødsåret og året etter. På den måten slipper man å vente til skatteoppgjøret er ferdig for dødsåret til sommeren neste år. Det må i så fall fylles ut to forskjellige skjemaer for forhåndsligning, ett for dødsåret og ett for året etter.
Det kan i noen tilfeller oppstå vanskelige skattespørsmål, for eksempel ved salg av bolig. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål om skatt og forhåndsligning.
Gravlegat – feste av gravplass og fremtidig stell og beplantning av graven
Det er mulig å avtale feste av gravplass, som regel for 20 år. Det kan ordnes og betales for i forbindelse med bisettelsen. Avtalen kan også forlenges mot ytterligere betaling senere.
Det er også mulig å betale for at kommunen steller graven og setter ned planter på den vår og høst. En slik avtale kan vanligvis inngås for flere år av gangen, men kommunene har forskjellig lengde på avtalene. Noen kommuner tilbyr kun ettårige avtaler. Mange velger i slike tilfeller å sette av et beløp for flere års stell og beplantning av avdødes midler, slik at dette kan betales for mange år fremover.
Etteroppgjør for opphold på pleiehjem
Kommunen beregner betaling for sykehjem og lignende bosteder av den innlagtes inntekt. Etter at den innlagte er død, foretas det et sluttoppgjør for oppholdet og andre pleie- og omsorgstjenester i dødsåret.
Kommunen venter med sluttoppgjøret til det endelige skatteoppgjøret for dødsåret foreligger. Det kan derfor ta lang tid før sluttoppgjøret sendes til arvingene. Sluttoppgjøret kan komme opp i betydelige beløp, og det anbefales å holde av tilstrekkelige midler på avdødes konto til å dekke forpliktelsen.
