Et ekteskap kan oppløses ved skilsmisse etter en separasjonstid på minst ett år, eller
dersom samlivet har vært brutt i minst to år.
For en ektefelle som er utsatt for overgrep eller tvang kan det imidlertid være vanskelig å
gjennomføre en slik separasjon som loven krever. Ektefellen risikerer for eksempel å måtte
gi etter for den annens press for å gjenoppta samlivet, noe som fører til at separasjonen
faller bort. Man står her overfor alvorlige og vanskelige situasjoner, hvor det er behov for
straks å kunne avslutte ekteskapet.
Ekteskapsloven § 23 gir adgang til direkte skilsmisse uten forutgående separasjon eller
samlivsbrudd i to ulike situasjoner. Dette gjelder ved drapsforsøk eller alvorlig mishandling
av ektefelle eller barn, eller ved tvangsekteskap. Det er altså bare i svært alvorlige tilfeller at
man kan kreve skilsmisse umiddelbart, og slike saker må føres for domstolene.
Drapsforsøk eller alvorlig mishandling
En ektefelle kan kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen har forsøkt å drepe ham eller
henne eller barna, eller har utsatt dem for alvorlig mishandling. Med drapsforsøk menes
forsøk slik det er definert i straffeloven.
Det er mange forhold som kan falle inn under alternativet om mishandling. Dette gjelder for
eksempel bestemmelsene i straffelovens kapitler om vern av den personlige frihet og fred,
voldslovbrudd og seksuallovbrudd. Avgrensningen svarer imidlertid ikke til straffelovens
bestemmelser, og også andre forhold kan omfattes.
Bestemmelsen retter seg mot den helhet av krenkelser som sammen utgjør mishandling.
Alternativet om mishandling rammer derfor mer enn bare fysisk mishandling, da den også
skal fange opp den psykiske mishandling som preger krenkelser i nære relasjoner. Hva som
regnes som psykisk vold er ikke klart definert og avgrenset. Eksempler på handlemåter som
kan bli relevante i tilknytning til bestemmelsen, kan være utstrakt negativ kontroll av en
voksen, for eksempel i form av hvor vedkommende er, hvem vedkommende omgås, og hva
vedkommende gjør.
Hvorvidt det er tale om alvorlig mishandling må avgjøres ut fra blant annet handlingens art
og graden av alvor, herunder hvor sårbare ektefellen og barna er. Skjer mishandlingen flere
ganger, kan dette gjøre mishandlingen alvorlig i lovens forstand selv om det enkelte tilfellet
av mishandling isolert sett ikke anses som alvorlig. Også varigheten av krenkelsene har
betydning.
Ektefellen kan også kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen har opptrådt på en måte
som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for mishandling. Det kreves ikke at ektefellen faktisk
har skapt en slik frykt, det er nok at handlingen var egnet til å gjøre det.
Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at
ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted.
Tvangsekteskap
Videre kan hver av ektefellene kreve direkte skilsmisse dersom han eller hun er blitt tvunget
til å inngå ekteskap. Retten til skilsmisse gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen.
Ved tvangsekteskap kan ektefellen velge å kreve skilsmisse etter bestemmelsen, eller å
erklære ekteskapet for ugyldig. For noen ektefeller kan det være mer ønskelig å oppløse
tvangsekteskapet ved skilsmisse enn å få det erklært ugyldig. Årsaken til dette er at de
rettslige konsekvensene er ulike. Ved skilsmisse inntrer en del rettigheter som ikke oppnås
ved ugyldighet, for eksempel rettigheter til felles bolig og innbo, bidrag, ektefellepensjon og
likedeling av partenes felleseie. Ved ugyldighet anses ekteskapet for ikke å være inngått, og
partene tar hvert sitt.
Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen ett år etter at ektefellen er
blitt fri for tvangen, og senest fem år etter ekteskapets inngåelse.
Ta kontakt
Vi arbeider jevnlig med saker om skilsmisse, både om skifteoppgjør og om skilsmisse ved
dom som følge av mishandling og lignende.
Ta kontakt med oss hvis du har spørsmål, eller om du ønsker bistand fra oss. Bruk gjerne
skjemaet nedenfor, og vi kommer tilbake til deg så snart vi kan.
