En helt ny arvelov trådte i kraft den 01.01.2021. Det er mange endringer som kan ha stor betydning
for hvordan arven fordeles etter loven og hva arvelateren selv kan bestemme. Her er de viktigste
endringene:
Nye beløpsgrenser for pliktdelsarv
Det er nye regler for pliktdelsarv, som er den delen arven arvelateren ikke kan gi bort til andre enn
sine livsarvinger i et testament. I den gamle loven kunne livsarvingenes pliktdelsarv begrenses til 1
million kroner per livsarving hvis arven var stor nok. Nå er dette endret til 15 ganger Folketrygdens
grunnbeløp (15G). Per våren 2023 er 1G lik kr. 111.477,-, og 15G er dermed lik kr. 1.672.155,-.
Regelen om at pliktdelsarven skal utgjøre 2/3 av arven er uendret, men det er altså “neste trinn” i å
redusere pliktdelsarven for større formuer som er endret.
Det innebærer for eksempel at dersom arvelateren etterlater seg to barn, og arven utgjør mer enn
ca. 5 millioner kroner, utgjør barnas pliktdelsarv ca. 3,3 millioner kroner. Resten av formuen står
arvelateren fritt til å disponere over ved testament selv om det overskytende utgjør mer enn en
tredel av arven.
Skal arven begrenses til pliktdelsarven, må det som før bestemmes i et testament. Hvis du har et
testament fra før, trenger du ikke endre testamentet kun for å justere pliktdelsarven opp fra 1
million kr. til 15G. Men endringen kan innebære at arven bør fordeles på en annen måte enn
tidligere, og da må testamentet endres eller lages på nytt.
Vi har faste priser på testament, se: Pris.
Les mer om testamenter her: Arv & testament
Arvelater kan bestemme hvem som skal få hva
I den nye loven kan arvelater bestemme at en av arvingene skal få en bestemt eiendel, for eksempel
boligen, selv om verdien av eiendelen overstiger det arvingen har rett til å få. Arvingen som får
eiendelen må da betale det overskytende til boet, slik at arvingene blir stilt likt verdimessig.
Arven kan båndlegges frem til arvingen fyller 25 år
Nå har det blitt mulig å båndlegge all arv som ett eller flere barn mottar frem til livsarvingen fyller 25
år, også pliktdelsarv. Båndleggingen kan skje på mange vis, for eksempel ved at arvingen får kun et
bestemt beløp per måned til disposisjon, at midlene kun skal brukes til bestemte formål (som bolig
eller utdannelse), eller at alt fryses til fylte 25 år. Midlene kan også frigis tidligere, men ikke før
barnet er 18 år. For arv som mottas av barn under 18 år, gjelder det egne regler for vergemål.
Vær oppmerksom på at båndlegging reiser flere spørsmål som må vurderes nøye før det bestemmes.
Blant annet bør det pekes ut en testamentsfullbyrder eller verge som skal forvalte midlene, og man
bør kjenne til reglene om kreditorers beslagsrett i midlene.
Det er også viktig å være klar over at midler som overstiger pliktdelsarven, ikke har en øvre grense
på 25 år. For slike midler kan det settes opp et forvaltningsregime som kan gjelde så lenge
livsarvingen lever. Det må i så fall stå klart i testamentet at forvaltningen av midler som overstiger
pliktdelsarven skal ha en annen tidshorisont.
Det anbefales å søke råd hos oss for å planlegge båndlegging av midler i testament etter de nye
reglene. Vi påtar oss også oppdrag som testamentsfullbyrder for å sikre at forvaltningen skjer i
henhold til arvelaterens ønske.
Nye regler om forskudd på arv
For gaver gitt til en arving etter 01.01.2021, må arvelater ha informert arvingen som får en gave på
forhånd om at gaven skal være forskudd på arv og dermed avkortes i arven ved arvelaterens død.
Arvelateren kan ikke bestemme dette i ettertid.
Det anbefales uansett at forskudd på arv avtales ved at arvelateren lager et gavebrev som både
arvelateren, mottakeren og, i noen tilfeller, øvrige arvinger skriver under på. Formuleringen og
måten dette er satt opp på kan være viktig, og vi anbefaler derfor å ta kontakt med oss for å få satt
opp gavebrev.
