Regjeringen skal utrede om det skal lages en ny samboerlov. I dag finnes det ikke noen samlet lovgivning for samboere. Det kan nå endre seg.
I motsetning til ekteskap, som er regulert i en egen lov, er regler for samboerforhold lagt inn i annen forskjellig lovgivning, som for eksempel arveloven. Et annet mye brukt eksempel er reglene om fordeling av eiendeler ved avslutning av samboerforhold, som i dag er delvis regulert i husstandsfellesskapsloven for bolig, og i sameieloven for andre gjenstander.
Egen Samboerlov: Stortingets Beslutning
Nå har Stortinget vedtatt å be regjeringen utrede spørsmålet om det er behov for en egen lov om samboerforhold, og det foreløpige svaret kom den 3. mars i år: Regjeringen satte ned et eget samboerlovutvalg.
Det er ikke lagt særlig konkrete føringer for hva en slik lov kan inneholde. Et generelt utgangspunkt som utvalget er bedt å forholde seg til, er at reglene skal være fravikelige. Det innebærer at samboere kan avtale seg imellom at enkelte regler i loven ikke skal gjelde for dem.
- Les mer om: Samboerkontrakt
Dessuten skal ikke utvalget vurdere reglene innenfor arv. Grunnen er at det nettopp er innført egne regler for arv og uskifte mellom samboere i den nye arveloven.
Innsats i Hjemmet og Dets Innvirkning på Eierandel
Et særlig interessant tema som skal utredes, er om innsats i form av omsorg for barn, husarbeid, oppussing eller annen form for arbeid i hjemmet skal føre til medeierskap eller økt eierandel i felles bolig. Det kan igjen føre til at man har et økonomisk krav mot den andre ved et samlivsbrudd.
En slik rettighet ble første gang slått fast av Høyesterett i den såkalte “husmordommen” fra 1975. Etter den tid har dette prinsippet også blitt tatt inn i ekteskapsloven, men er ikke lovregulert for samboere. Selv om dette prinsippet i utgangspunktet også gjelder for samboere i henhold til rettspraksis, vil en uttrykkelig lovregel blant annet føre til at mange flere vil bli klar over at de har en slik rettighet.
Andre forhold som skal vurderes av utvalget, er:
- Hvordan reglene kan gjøres ufravikelige, herunder om det skal kreves enighet mellom samboerne for at loven skal fravikes i en samboerkontrakt
- Om det skal være forskjellige regler for ulike grupper samboere, for eksempel om man har barn eller ikke
- Behovet for å ta med egne regler om hva som skal skje underveis i samboerskapet, for eksempel om plikt til å opplyse den andre om økonomiske forhold, rådighetsbegrensninger for felles bolig og innbo, gjensidig forsørgelsesplikt for felles barn, med videre
- Hvilke regler som skal gjelde om fordeling av verdier og gjeld ved opphør av samboerskap
Utvalget er også bedt om å vurdere om det i det hele tatt skal lages en egen samboerlov, eller om det skal gjøres endringer eller tillegg i andre lover i stedet.
Det er dermed åpent om det faktisk blir en slik lov. Det ser i alle tilfelle ut til at samboerforhold blir mer regulert etter hvert, og det kan være til fordel for mange. Det viser seg at den økonomisk svakere parten i forholdet som regel kommer enda dårligere ut økonomisk ved samlivsbrudd enn det man kunne forvente på forhånd. Det kan endre seg noe med nye regler, uansett hvilken form de kommer i.
Les hele mandatet her: https://www.regjeringen.no/no/dep/jd/org/styre-rad-og-utval/tidsbegrensede-styrer-rad-og-utvalg/utvalg-som-skal-utrede-en-fravikelig-samboerlovgivning/id2965298/
Les også mer om dagens regler om samboerforhold på våre sider om familie, arv og skifte her.
