Skilsmisse

Mange er ikke klar over hvilke ulike regler som gjelder for skilsmisse i Norge. Reglene er svært forskjellige for opphør av henholdsvis ekteskap og samboerforhold, og er uoversiktlige.

For å få klarhet i hvilke økonomiske og juridiske rettigheter man har ved samlivsbrudd, bør man oppsøke advokat eller andre rådgivere. Da vil man også være trygg på at man får et best mulig resultat ut fra de forutsetningene man har.

Ta gjerne kontakt ved spørsmål eller behov for bistand ved skilsmisse. Se kontaktskjema nederst på siden.

Reglene for separasjon og opphør av samboerforhold

Opphør av ekteskap er i stor grad lovregulert. Både selve avslutningen av ekteskapet gjennom separasjon og skilsmisse, og det økonomiske oppgjøret mellom de tidligere ektefellene, er regulert i et omfattende regelverk. Det er ikke lett å orientere seg i dette regelverket, og mange må oppsøke advokat eller en rådgiver for å vite hva som faktisk gjelder i det konkrete tilfellet.

Samlivsbrudd for samboere er derimot lite lovregulert. Selve opphøret er ikke regulert i det hele tatt, mens det økonomiske oppgjøret i stor grad følger reglene for opphør av et sameie i sameieloven. Det er ikke gitt at disse reglene, som er ment å gjelde for alle typer sameie av gjenstander, passer så godt for opphør av et samboerforhold. Loven er også utformet slik at den kan være vanskelig å forstå for de som ikke er utdannet som advokat.

Det finnes også en egen lov om husstandsfellesskap mellom samboere, som gir rettigheter for en samboer knyttet til partenes felles bolig når sterke grunner taler for en annen løsning enn den som følger av lover eller avtale mellom samboerne.

Vi tar først for oss reglene for skilsmisse. For opphør av samboerforhold, bla nedover på siden.

Hvordan skille seg? - fremgangsmåte

Hvis du ønsker å avslutte ekteskapet, må du først søke om separasjon. Det gjøres ved å fylle inn et skjema om søknad om separasjon som man må sende til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen), denne kan man søke digitalt eller med post. Det er ikke nødvendig å oppgi noen begrunnelse i søknaden.

Hver av ektefellene har rett til å kreve separasjon uten at partneren er enig. Det er dermed ikke nødvendig at begge ektefeller signerer søknad om separasjon. Hvis begge signerer, vil imidlertid saksbehandlingstiden hos Statsforvalteren være kortere, siden partneren ikke må orienteres av Statsforvalteren før vedtaket fattes.

Etter at man har bodd fra hverandre og vært separert i ett år, kan man kreve skilsmisse. For å få innvilget skilsmisse må man også søke i et skjema som sendes til Statsforvalteren. Hvis man fremdeles bor sammen under separasjonstiden, så blir skilsmisse søknaden avslått og man må søke separasjon på nytt. Det er derfor viktig at man ikke bor sammen under separasjon.

Man er fortsatt sett som gift under denne prosessen, så man kan ikke gifte seg på nytt før skilsmissen er innvilget.

Skilsmisse - hva skjer med barn?

Har ektefellene felles barn under 16 år, må man møte til mekling ved et familievernkontor før man søker om separasjon. I særlige tilfeller, så som tvangsekteskap, overgrep eller ugyldig inngåtte ekteskap, gjelder det ikke krav om mekling. Her kan det være lurt å tenke på barnet sitt økonomiske fremtid og om du har mulighet til å betale barnebidrag.

Søke skilsmisse uten formell separasjon

Det er også mulig å kreve skilsmisse uten formell separasjon, det kan man gjøre hvis man har bodd fra hverandre i minst to år.

Et annet unntak for kravet om separasjon, er hvis man har vært utsatt for alvorlige overgrep som drapsforsøk på seg eller barna, alvorlig mishandling eller om ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. I slike tilfeller får man skilsmisse ved dom.

Vi bistår gjerne med å søke om separasjon eller skilsmisse, og svarer gjerne på spørsmål i den forbindelse. Fyll inn skjemaet nederst på siden, så tar vi kontakt med deg så snart som mulig. Du kan også ringe direkte til telefon nr. 458 00 695 for rask hjelp.

Det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse - utgangspunktet

Reglene om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller er mange og kompliserte. Hvis ektefellene ikke er fullt ut enige om hvordan oppgjøret skal foregå, anbefales det å kontakte advokat for veiledning.

Utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret er at ektefellene eier alt de har kjøpt, skapt og tjent sammen eller hver for seg i løpet av ekteskapet med en lik andel hver. Det følger av hovedregelen om felleseie i ekteskapsloven.

Ved opphør av ekteskapet skal alt som inngår i felleseiet, med fradrag for all gjeld, deles likt mellom ektefellene.

En viktig avklaring man bør gjøre før deling skal avtales, er å velge hvilken dato som skal være sluttidspunktet for beregning av hvilken formue og gjeld som skal inngå oppgjøret mellom ektefellene, det såkalte skjæringstidspunktet.

Ekteskapsloven regulerer det slik at skjæringstidspunktet skal være den dagen begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren, eller da stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først. For at det skal foreligge samlivsbrudd, er det normalt nødvendig at partene flytter fra hverandre. Men det er ikke tilstrekkelig. I tillegg må partene ha avsluttet selve forholdet mellom dem. Hva som ligger i at forholdet er avsluttet, beror på en konkret vurdering. Hvis dette kommer på spissen, kan vi gi konkret veiledning basert på rettspraksis og relevante kilder.

Det er mange unntak fra hovedregelen om felleseie og likedeling. Man kan for det første ha avtalt en annen formuesordning mellom ektefellene i form av særeie.

Les mer om: Særeie

For det andre kan man ha krav på skjevdeling av eiendeler man har tatt med seg inn i ekteskapet eller har fått som arv. For det tredje kan man i særlige tilfeller ha krav på vederlag fra hverandre fordi resultatet av fordelingen blir urimelig.

Les mer om: Skjevdeling

Krav om vederlag i særlige tilfeller

Noen ganger kan reglene om likedeling, særeie og skjevdeling slå uheldig ut for en av ektefellene. For eksempel kan en av ektefellene ha brukt av felleseiemidlene til påkostning av en eiendom som var dennes særeie eller gjenstand for skjevdeling.

I noen tilfeller kan den ene ektefellen ha opptrådt slik at grunnlaget for likedeling har blitt svekket på en utilbørlig måte, for eksempel ved ødeleggelse av gjenstander, et unormalt høyt personlig forbruk, gambling eller kjøp av rusmidler i betydelig omfang.

I slike tilfeller kan ektefellen ha krav på et vederlag som skal kompensere for reduksjonen av midler som ellers ville ha blitt delt likt mellom partene.

Vurderingen av om man har krav på et slikt vederlag, er skjønnsmessig, og terskelen er satt høyt i rettspraksis. Kontakt oss gjerne for en konkret vurdering av et mulig krav om vederlag.

Fordeling av gjeld

Hvis partene bare har hatt felleseie, skal det gjøres fradrag for all gjeld som begge har pådratt seg før midlene blir likedelt. Det gjelder også gjeld som kun en av ektefellene har pådratt seg, selv om den partneren ikke har visst om gjelden.

Gjelden som den enkelte ektefelle har tatt opp i ekteskapet, skal i utgangspunktet videreføres av den samme ektefellen også etter skilsmissen. Gjelden vil likevel trekkes fra i de midlene som skal inngå i likedelingen mellom partene.

Dersom en av ektefellene har særeie eller skjevdelingsmidler fra før, men tar opp gjeld for å kjøpe eller gjøre påkostninger på eiendeler som er felleseie, får ektefellen fradrag for denne gjelden.

For gjeld som er tatt opp for å kjøpe eller gjøre påkostninger av eiendeler som er særeie eller skjevdelingsmidler, får ektefellen ikke fradrag. Unntaket er hvis den totale verdien av særeiet og skjevdelingsmidlene ikke er nok til å dekke gjelden, slik at man slipper å “gå i minus”.

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. Hvor stor del det gis fradrag for regnes ut ved å se på forholdet mellom likedelingsmidlene og det som holdes utenfor på grunn av særeie eller skjevdeling.

Reglene for fordeling av gjeld er kompliserte, og kan ha stor betydning for resultatet. Fyll skjemaet nederst på siden hvis du har konkrete spørsmål om hvordan gjeld påvirker fordelingen i skilsmisseoppgjøret.

Verdsettelse og salg av bolig og andre gjenstander

Hvis en av partene skal overta boligen etter skilsmissen, må den verdsettes. Ektefellene står fritt til å bli enige om den verdien av boligen som skal legges til grunn i oppgjøret. Hvis partene ikke blir enige, kan en eller begge begjære skiftetakst.

Skiftetaksten hører under tingretten og holdes av tre skjønnsmedlemmer. Taksten fastsettes i et rettsmøte, og skal settes lik omsetningsverdien av boligen. Med omsetningsverdi menes den prisen man ville oppnådd ved et normalt salg i markedet. Det er ikke alltid like lett å vite hvilken pris man ville oppnådd, men statistikk fra lignende salg og vurderinger fra lokale eiendomsmeglere vil normalt danne et bra grunnlag for hva taksten skal være.

Hvis man ikke blir enige om hvordan salget skal gjennomføres, for eksempel hvilken megler som skal brukes, eller hvis salget trekker ut i tid, kan hver av ektefellene kreve at salget skal skje gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg.

De samme reglene som er nevnt ovenfor, gjelder også for annen eiendeler enn bolig, som for eksempel fritidseiendommer, biler eller kunst og antikviteter.

Oppgjøret mellom samboere

Oppgjøret mellom samboere som går fra hverandre er ikke direkte lovregulert. Det finnes imidlertid regler i sameieloven som regulerer hva som skjer hvis eiendeler man eier sammen ikke lenger skal eies av sameierne. Disse reglene er ikke så lett tilgjengelige, og det kan i mange tilfeller være uklart hva man kan kreve og hvordan en fastlåst situasjon skal løses i praksis.

Vi bistår som regel en av partene i et samboeroppgjør, og ikke begge i fellesskap. Grunnen er at det erfaringsmessig oppstår diskusjoner mellom partene, og da vil en “nøytral” person ofte komme til kort. Bistand til begge kan imidlertid være aktuelt hvis det er enighet om prinsippene, men man trenger hjelp til å sette opp en skifteavtale og gjennomføre selve oppgjøret.

Utgangspunktet for deling av verdiene ved brudd mellom samboere, er at verdiene skal deles basert på hvem av partene som har anskaffet hva.

Hvis partene har kjøpt noe sammen, er utgangspunktet at hver av samboerne eier 50% av eiendelen. Hvis den ene har bidratt med mer enn den andre ved kjøpet, skal brøken settes basert på den enkeltes bidrag i stedet. Hvis det kommer på spissen, er det derfor viktig å kunne dokumentere “skjeve” eierandeler i form av en samboeravtale eller ved kvitteringer, kontoutskrifter eller på annen måte.

I noen tilfeller kan man også “tjene opp” medeierskap til en eiendel basert på hvordan man har fordelt oppgavene i hjemmet eller annen områder. For eksempel kan en avtalt fordeling av innsatsen ved at den ene tar vare på barna og partneren bidrar mest med økonomi, få betydning for eierandelen i en gjenstand kjøpt av den som tjener pengene, selv om dette ikke er konkret avtalt ved kjøpet av gjenstanden. Terskelen på gjennomslag for en slik fordeling er imidlertid høy, og man må som regel vise til en avtale eller en ordning som også de utenfor familien kan vitne om, for å kunne vinne frem med et slikt krav.

Fordeling av felles bolig og innbo skjer også etter reglene gjengitt ovenfor. Hvis det foreligger særlige grunner til det, kan imidlertid den ene samboeren skaffe retten til å overta felles bolig eller ha bruksrett til boligen etter bruddet. Reglene om dette står i lov om husstandsfellesskap. Man må ofte gå til tingretten for gjennomslag i et slikt krav. Ved overtakelse av bolig etter disse reglene kan retten fastsette vederlaget for overtakelsen til skiftetakst, det vil si markedsverdien av boligen.

Er du usikker på reglene om samboeroppgjør og trenger veiledning eller bistand, kan du fylle ut det enkle skjemaet nederst på siden, så tar vi kontakt med deg.

Vi blir ikke enige - hva gjør jeg nå?

Ved uenighet om oppgjøret ved skilsmisse eller brudd mellom samboere, vil saken som regel løses ved å be retten om å fastsette oppgjøret eller å avgjøre konkrete krav eller spørsmål av stor betydning for oppgjøret. Dette skjer ved at en av partene (eller begge) ber om offentlig skifte, eller at en tar ut stevning mot den andre for avgjøre krav.

Ofte vil begge parter være tjent med å komme frem til en minnelig løsning, enten ved direkte forhandlinger mellom partene, eller ved mekling underveis i en prosess. Grunnen er kostnadene med et offentlig skifte og den tiden det tar. Også en ordinær rettssak vil være kostbar, og det er alltid en risiko for å tape saken og måtte betale advokatkostnadene også for motparten.

Dersom partene ikke blir enige om skifteoppgjøret, kan en av ektefellene kreve at det åpnes offentlig skifte. Da er det tingretten som fastsetter fordelingen av formuen mellom partene. Også samboerskifte kan kreves behandlet som offentlig skifte.

Man kan også ta skifteoppgjøret eller en avgrenset del av dette til retten for ordinær domstolsbehandling. Dette er mest aktuelt hvor man er uenige om forhold som har betydning for oppgjøret, for eksempel om en av partene har rett til skjevdeling, om det er opprettet et gyldig særeie eller spørsmål av juridisk karakter. Retten kan også stanse et offentlig skifte og pålegge partene å gjennomføre en ordinær domstolsbehandling hvis det avdekkes uenighet om slike spørsmål underveis.

Vi bistår jevnlig parter i skifteoppgjør, både før og i rettslige prosesser. Vi undersøker alltid muligheten for å komme til enighet med partneren og eventuelt dennes advokat ved forhandlinger før rettslige skritt tas. I slike forhandlinger deltar vi som rådgiver, eller vi kan forhandle på vegne av klienten.

Dersom det ikke lar seg gjøre å bli enige, eller partene er enige om offentlig skifte eller om man har konkrete spørsmål til retten, bistår vi også som advokater i prosessen med et klart mål om best mulig resultat for klienten innenfor de reglene som gjelder på området.

Har du flere spørsmål eller behov for bistand? Ta kontakt med oss

Gjennomgangen ovenfor er overfladisk. Det finnes flere unntak fra regler som er nevnt, og det er mange regler og forhold som ikke er nevnt. Reglene om skilsmisse og samlivsbrudd er kompliserte, og mye av det som gjelder følger av rettspraksis og ikke direkte av loven. Det gjør sitt til at det ikke er enkelt å få oversikt over regler, og heller ikke alltid like lett å finne konkrete svar på konkrete spørsmål.

Vi er eksperter på slike spørsmål, og vi kan gi råd om hvilke regler som gjelder, hvilke rettigheter du har, hva du kan forvente å oppnå og hvordan vi kan få det best mulige resultatet for deg.

Ta gjerne kontakt med oss i skjemaet nedenfor ved spørsmål eller behov for bistand. Ring oss også gjerne på telefon nr. 458 00 695, så avtaler vi nærmere hvordan vi kan hjelpe deg.