Trær, hekker og gjerder – hva gjelder?

Hvilke regler gjelder for trær, hekker og gjerder mellom naboer?

Konflikter mellom naboer oppstår ofte når trær, hekk eller gjerder oppleves som plagsomme. Mange er ikke klar over at det finnes konkrete regler om blant annet høyde på trær. Reglene er ikke særlig enkle, og kan føre til at naboer har forskjellige oppfatninger om hva som er lov.

I norsk rett reguleres slike spørsmål hovedsakelig av grannelova (naboloven). Loven fastsetter hva en eier eller bruker av en eiendom må tåle fra naboens eiendom, og når man kan kreve endringer.

Kjernen i regelverket er to bestemmelser:

• § 2, som inneholder den generelle tålegrensen mellom naboer
• § 3, som gir en særregel om trær og avstand til naboens eiendom

I praksis må disse bestemmelsene ofte vurderes sammen. Selv om et tre ikke bryter med § 3, kan det likevel være ulovlig etter § 2 dersom det medfører urimelige ulemper.

I naboforhold må man også være oppmerksom på at gjerder i eiendomsgrensen ikke primært reguleres av naboloven, men av egen lov, grannegjerdelova. Denne loven regulerer når gjerder kan settes opp mellom naboer, hvem som skal betale, hvordan gjerdet skal vedlikeholdes og hvordan uenighet skal håndteres.

Denne artikkelen forklarer hvordan reglene fungerer i praksis for trær, hekk og gjerder.

Den generelle tålegrensen – naboloven § 2

Hovedregelen

Naboloven § 2 fastslår at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboens eiendom.

Bestemmelsen er svært vid og gjelder bare:

• Aktive handlinger – for eksempel bygging eller støyende virksomhet
• Passive forhold – for eksempel et tre som har blitt farlig

Den gjelder ikke bare eiendomseiere, men også andre som råder over eiendommen, som leietakere, festere eller entreprenører.  Så lenge det er en tilstrekkelig tilknytning til eiendommen der ulempen oppstår, kan bestemmelsen komme til anvendelse.  

Hva regnes som skade eller ulempe?

Begrepet omfatter både fysisk skade og andre ulemper, for eksempel:

• Støy, lukt eller støv
• Tap av sollys eller utsikt
• Innsyn
• Estetiske eller visuelle ulemper

Loven presiserer også at noe kan være en ulempe dersom det må anses som farlig. Det betyr at også risiko for skade, selv før skaden oppstår, kan være tilstrekkelig.

Bestemmelsen gjelder dessuten ikke bare eiendommer som ligger direkte ved siden av hverandre. Også mer fjerntliggende eiendommer kan være omfattet dersom det er tilstrekkelig årsakssammenheng mellom tiltaket og ulempen.

Hvordan avgjør man om noe er «urimelig»?

Om en nabo må tåle en ulempe, avgjøres gjennom en konkret helhetsvurdering. Loven trekker frem flere momenter som særlig viktige.

1. Muligheten til å redusere ulempen

Det som blant annet skal vurderes er om det finnes tekniske løsninger som kan redusere problemet og om slike tiltak er økonomisk rimelige.

Et eksempel kan være beskjæring av et tre i stedet for felling.

Tiltakene må ikke være tekniske mulige, de må være økonomiske forsvarlige etter en objektiv målestokk. Det er altså ikke bare den enkelte eiers privatøkonomi som avgjør.

2. Naturmangfold

Loven sier uttrykkelig at hensynet til naturmangfoldet skal tas med i vurderingen. Dersom vegetasjon har økologisk verdi, kan dette tale mot inngrep.

Dette kan være relevant dersom vegetasjonen inngår i et grøntbelte, er del av en viktig biotop eller består av særlig verdifulle naturtyper.

3. Hva som er vanlig og forventet på stedet

Ved vurderingen skal det også legges vekt på om ulempen er ventelig etter forholdene på stedet og om den er verre enn det som normalt følger av vanlig bruk av eiendom i området. Dette vurderes objektivt.

Ofte vil også tidspunktet for etablering få betydning. Hva måtte en nabo regne med da vedkommende etablerte seg på eiendommen? Eksempel at i et industriområde må man normalt tåle mer støy, mens i et boligområde er tålegrensen lavere.

4. Særlig belastning for noen få

Selv om en ulempe er vanlig eller forventet, kan den likevel være ulovlig dersom den gir en betydelig forverring av bruken av eiendommen, og rammer en begrenset gruppe naboer spesielt hardt. Dette fungerer som en sikkerhetsventil i loven.

Ulempen må være betydelig, og den må ramme en mer avgrenset krets, ikke et stort antall personer generelt. Terskelen her er høy.

Særregel om trær – naboloven § 3

Mens § 2 gjelder generelt, gir § 3 en mer konkret regel for trær nær naboens eiendom. Bestemmelsen innebærer at et tre i visse tilfeller må fjernes dersom det står for nær naboens hus eller hage. For at regelen skal gjelde må flere vilkår være oppfylt.

1. Det må være et tre

Bestemmelsen er laget for trær.

I praksis kan imidlertid også større busker eller annen vegetasjon bli vurdert på tilsvarende måte dersom de fremstår som tre-lignende.

2. Treet må stå for nær naboens eiendom

Regelen gjelder når et tre står nærmere enn en tredel av treets høyde fra bestemte områder hos naboen.

Dette gjelder:

• Hus
• Hage
• Tun
• Dyrket jord

Det er altså ikke nok at treet står nær selve eiendomsgrensen. Den må stå for nær ett av disse områdene.

3. Avstandskravet: 1/3-regelen

Eksempel:

• Trehøyde: 18 meter
• En tredel: 6 meter

Hvis treet står mindre enn 6 meter fra naboens hage eller hus, er avstandskravet oppfylt.

Men dette er bare ett av flere vilkår.

4. Treet må skape skade eller særlig ulempe

Det er ikke nok at treet er litt plagsomt. Ulempen må være tydelig.

Typiske eksempler er:

• Betydelig tap av sol eller lys
• Stor risiko for at treet kan falle
• Kraftig nedfall av greiner eller løv
• Store deler av treet henger inn over naboens eiendom

5. Eieren må ha liten interesse i å beholde treet

Selv om de andre vilkårene er oppfylt, gjelder ikke regelen dersom det er nevneverdig grunn til å la treet stå.

Eksempler på relevante interesser:

• Innsynskjerming
• Vinskjerming
• Estetiske hensyn
• Støvbinding eller vannopptak

Også økonomiske interesser kan være relevante, for eksempel dersom treet inngår i produktiv skog hvor felling vil medføre økonomisk tap.

Dersom slike hensyn veier tungt, kan treet bli stående.

6. Naturmangfoldhensyn

Loven nevner også konkret naturmangfoldhensyn som en mulig årsak til at treet likevel må stå. Slike hensyn kan være avgjørende, for eksempel dersom treet er del av en viktig biotop eller et grøntbelte.

Forholdet mellom § 2 og § 3

Det er viktig å være klar over at § 3 ikke er en uttømmende regel om trær.

Et tre kan være lovlig etter § 3, men likevel være ulovlig etter § 2 dersom ulempen samlet sett er urimelig.

Måling av tre i nabotvister

I saker etter § 3 er måling avgjørende, siden loven bygger på forholdet mellom trehøyde og avstand. Feil måling kan derfor føre til feil juridisk resultat. Man må normalt dokumentere treets høyde og avstanden til naboens hus, hage eller jord.

For å måle trehøyde er de vanlige metodene:

• Direkte måling (for mindre trær)
• Klinometer eller mobilapp
• Laseravstandsmåler
• Profesjonell oppmåling fra fagpersoner

God dokumentasjon kan være:

• Fotografier
• Skisser av målepunkter
• Notert måledato

For å måle avstanden, måler man normalt horisontalt fra treets stamme til nærmeste punkt på naboens hus, hage, tun eller dyrkede jord.

Til hus måles vanligvis til nærmeste del av bygningskroppen.

Til hage eller tun måles avstanden til yttergrensen for det området som faktisk brukes som hage eller tun.

I skrående terreng kan målingen bli mer komplisert. Høyden bør måles som reell vertikal høyde og avstanden bør måles horisontalt (ikke langs bakken). I slike tilfeller kan fagkyndig oppmål være nødvendig.

Hva sier rettspraksis?

Domstolene har behandlet mange saker om trær og hekk mellom naboer. Noen generelle linjer går igjen.

Naturmangfold kan veie tungt

Domstolene har i flere saker lagt stor vekt på naturmangfold og grøntområdet. Selv betydelige tap av utsikt har i noen tilfeller ikke vært nok til å kreve felling. I en sak fra Agder lagmannsrett ble krav om felling av 33 trær avslått, blant annet fordi området bestod av verdifull edelløvskog.

Eiers interesse kan stoppe krav om felling

Dersom treet har viktige funksjoner, som for eksempel innsynskjerming, vindskjerming eller støvbinding kan dette være tilstrekkelig til at treet får stå.

I en sak fra Borgarting lagmannsrett ble et stort lønnetre på rundt 20 meter stående fordi det ga innsynsskjerming.

Store trær svært nær grensen kan måtte fjernes

I saker der trær står nær naboens hage, er svært høye eller henger langt inn over naboeiendommen, har domstolene i enkelte tilfeller pålagt felling. I en sak fra Agder lagmannsrett ble en hengebjørk på rundt 25 meter, som stod svært nær naboens hage, pålagt fjernet fordi skapte særlig ulempe.

Hekk og grannegjerde

Hekk under 2 meter

Hekk som er lavere enn 2 meter er uttrykkelig ikke ulovlig etter § 3. Det betyr likevel ikke at den alltid er tillatt. I ekstreme tilfeller kan den vurderes etter § 2, men terskelen er normalt høy.

Hekk over 2 meter

En høy hekk kan i noen tilfeller vurderes etter naboloven § 2 eller § 3. Dette avhenger av plassering og hvilke ulemper den skaper. Det gjelder særlig dersom hekken skaper betydelige ulemper eller fremstår som tre-lignende vegetasjon.

Hekk som grannegjerde

Dersom en hekk fungerer som et gjerde mellom eiendommer, kan den bli vurdert etter grannegjerdelova i stedet for naboloven. Et grannegjerde er typisk en avgrensning i eller langs eiendomsgrensen eller ment som skille mellom eiendommene.

I slike tilfeller regulerer blant annet kostnadsdeling og rett til å kreve gjerde etter egne regler. Når hekken i realiteten fungerer som et gjerde i grensen, faller den derfor utenfor naboloven § 3 og må vurderes etter grannegjerdelova.

Grannegjerdelova – regler om gjerder mellom naboer

Når et gjerde står i eller langs grensen mellom to eiendommer, er det i utgangspunktet grannegjerdelova som regulerer forholdet mellom naboene. Loven fastsetter regler om når et gjerde kan settes opp mellom naboer, hvem som skal betale for gjerdet, hvordan gjerdet skal vedlikeholdes og hvordan uenighet mellom naboene kan løses.

Loven fungerer i stor grad som bakgrunnsrett. Dersom naboene har inngått en klar avtale om gjerde, vil avtalen normalt gjelde. Dersom det ikke finnes en avtale, gir grannegjerdelova utgangspunkt for vurderingen.

Hva er et grannegjerde?

Et grannegjerde er i praksis et gjerde som står i eller langs grensen mellom to eiendommer og har som formål å skille eiendommene. Formålet kan for eksempel være å markere eiendomsgrensen, hindre innsyn, holde dyr inne eller ute, eller å avgrense hage eller uteområdet.

Et grannegjerde vil ofte være et felles gjerde fordi begge eiendommer kan ha nytte av det. Dersom et gjerde står klart inne på egen eiendom og ikke i grensen, er det normalt ikke et grannegjerde. Da vil andre naborettslige regler (ofte granneloven § 2) være mer relevante.

Grunnprinsippene i grannegjerdalova

Reglene bygger i stor grad på tre praktiske prinsipper

• Nytteprinsippet – dersom begge eiendommer har nytte av gjerdet, taler det for at begge bidrar
• Rimelighetsprinsippet – gjerdet må være et rimelig tiltak og ikke påføre naboen urimelig kostnad eller ulempe
• Samarbeidsprinsippet – reglene legger opp til dialog og varsling før gjerdet settes opp

Å sette opp gjerde i grensen

Avklar først hvor grensen går

Mange gjerdekonflikter handler egentlig om uenighet om eiendomsgrensen. Før man planlegger et gjerde bør man derfor sjekke kart og matrikkelopplysninger, og se etter eksiterende grensemerker.

Kan du ensidig sette opp et grannegjerde?

Utgangspunktet er at man kan få rett til å etablere gjerde i eller ved grensen dersom det foreligger saklig behov (for eksempel avgrensing eller sikkerhet) eller tiltaket fremstår rimelig.

I praksis er det likevel klokt å forsøke å få en skriftlig avtale med naboen før man bygger.

Hvem betaler?

Kostander følger normalt nytten.

• Har begge nytte av gjerdet: kostnadene deles ofte
• Har bare en nytte av gjerdet: den personen må ofte betale mest eller alt

Hvilken type gjerde kan kreves?

Gjerdet skal være:

• Tjenlig for formålet
• Forsvarlig utført og ikke ha potensial for å påføre noen en skade
• Ikke mer kostbart enn nødvendig

En kostbar løsning kan derfor være vanskelig å pålegge naboen for dersom en enklere løsning dekker behovet.

Dessuten kan ikke gjerdet i seg selv være urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboens eiendom. Her vil vurderingen være lik som i nabolovens generelle regel i § 2, se ovenfor.

Vedlikehold av gjerde

Når et gjerde er et felles grannegjerde, vil begge naboer normalt ha ansvar for at gjerdet holdes i forsvarlig stand. Kostnader til nødvendig vedlikehold deles ofte etter nytte. En typisk fremgangsmåte er at man varsler naboen om behovet, man blir enige om løsning og pris og deretter dokumenterer kostnader.

Hva hvis naboene er uenige?

Ved uenighet kan det være lurt å få frem trinnvis:

1. dialog
2. skriftlig forslag
3. mekling
4. formell tvisteløsning

I slike saker er dokumentasjon viktig, for eksempel kart, bilder, tilbud, fakturaer og skriftlig kommunikasjon.

Hvordan vurdere en konkret nabotvist

Når en konflikt gjelder trær eller hekk, kan vurderingen ofte struktureres slik:

1. Avklar om vegetasjonen er et grannegjerde.
   • Hvis ja, gjelder grannegjerdelova.
2. Vurder naboloven § 3.
   • Er det et tre?
   • Hvor høyt er det?
   • Hvor langt står det fra naboens hus eller hage?
   • Finnes det særlig ulempe?
   • Har eieren en reell interesse i treet?
3. Vurder naboloven § 2.
   • Hvilke ulemper oppstår?
   • Er de urimelige?
   • Kan de reduseres med tiltak?
   • Hva er vanlig i området?
   • Finnes naturmangfoldhensyn?

Oppsummering

Naboloven bygger på et todelt system

1. § 2 er den generelle tålegrensen og gjelder alle typer nabokonflikter
2. § 3 er en mer konkret regel om trær nær naboens eiendom

For praktisk konfliktløsning er det to forhold som er særlig viktige:

1. Presis måling og dokumentasjon, spesielt i saker etter § 3
2. En helhetsvurdering av hva som er rimelig mellom naboer etter § 2

Gjelder det tvister om gjerder regulerer grannegjerdelova gjerder i eller langs eiendomsgrensen.

I mange saker vil en dialogbasert løsning mellom naboene være enklere og billigere enn en rettslig prosess. Samtidig gir naboloven eller grannegjerdelova klare rammer for når en nabo faktisk kan kreve at trær, hekk eller andre forhold endres.