Hva er egentlig vergemål, hvem kan få verge, og hvordan går man frem? Vi forklarer om forskjellige typer vergemål, hvordan man søker, og alt annet du trenger å vite i denne artikkelen.
Innledning
Når en person ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser, kan det være behov for at andre trår til – enten midlertidig eller varig. Vergemål er en rettslig ordning som gjør det mulig å oppnevne en verge for å bistå en person som, på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, ikke klarer seg selv i det daglige. Ordningen skal beskytte den det gjelder, samtidig som den griper inn i vedkommendes rettslige handleevne- og nettopp derfor stilles det klare krav til både vilkår, fremgangsmåte og vurderinger.
I denne artikkelen gir vi en oversikt over hva vergemål egentlig er, hvem som kan få verge, og hvilke vilkår som må være oppfylt. Vi forklarer også hvordan prosessen foregår, hvem som kan begjære vergemål, og forskjellen mellom frivillig og tvungent vergemål.
Til slutt ser vi på hvordan en fremtidsfullmakt kan være et alternativ for den som ønsker å planlegge i forkant og i mange tilfeller unngå behovet for vergemål helt
Hva er vergemål- og når er det aktuelt?
Vergemål er en offentlig rettslig ordning som skal sikre at voksne som ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser, får nødvendig hjelp og støtte. Ordningen gjelder personer som på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse har behov for bistand i hverdagen – enten det dreier seg om økonomiske forhold, som å betale regninger og inngå avtaler, eller personlige forhold, som å samtykke til helsehjelp eller ta stilling til praktiske spørsmål.
Typiske situasjoner som kan gi grunnlag for vergemål, er:
- En alvorlig psykisk lidelse, som demens eller schizofreni
- En psykisk utviklingshemming
- Et rusmiddelproblem eller alvorlig spilleavhengighet
- En sterkt svekket fysisk helsetilstand
En verge er den personen som blir oppnevnt av Statsforvalteren for å bistå den som har behov for hjelp. Vergens oppgave er ikke å ta over styringen, men å supplere og støtte der det trengs – alltid med utgangspunkt i hva som er best for den personen vergemålet gjelder. Vergemålet skal være tilpasset individuelle behov og kan omfatte enten økonomiske forhold, personlige forhold, eller begge deler.
Det er viktig å understreke at det ikke er tilstrekkelig å ha en diagnose for å få verge. Vergemål er et inngripende tiltak, og det kreves derfor en konkret og individuell vurdering. Det må foreligge en medisinsk tilstand som gjør at personen ikke er i stand til å ivareta sine egne forhold, kombinert med et reelt behov for bistand. Dersom personen allerede får tilstrekkelig hjelp – for eksempel gjennom en fremtidsfullmakt eller en legalfullmektig – skal det ikke opprettes vergemål. Behovsvurderingen er dermed helt sentral: Vergemål skal bare etableres når andre ordninger ikke ivaretar personens interesser godt nok.
Frivillig og tvungent vergemål- hva er forskjellen?
Vergemål skal alltid tilpasses den enkeltes behov og være minst mulig inngripende. Vergemålsloven skiller mellom to hovedformer for vergemål: frivillig vergemål og tvungent vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. Den viktigste forskjellen mellom dem handler om graden av samtykke og rettsvirkningene for personen det gjelder.
Frivillig vergemål: Støtte basert på samtykke
Frivillig vergemål er et støttetiltak for voksne som har behov for hjelp til å ivareta økonomiske og/eller personlige forhold, og som samtykker til ordningen. Ordningen reguleres i vergemålsloven § 20.
Ved frivillig vergemål:
- Må personen gi skriftlig samtykke til opprettelsen av vergemålet, til vergemålets omfang og til valg av verge.
- Beholder personen full rettslig handleevne, og kan inngå avtaler, disponere egne midler og omgjøre disposisjoner foretatt av vergen – så lenge ingen tredjepart har ervervet rett etter dem.
- Har vergen en støttende rolle, og skal handle i tråd med personens egne ønsker og preferanser.
Dersom personen ikke fullt ut er i stand til å uttrykke sin vilje, skal Statsforvalteren forsøke å tolke hva personen ønsker, blant annet basert på tidligere uttrykte verdier, livssyn, handlinger og uttalelser- samt hva nærstående personer kan bidra med. Vergemål kan ikke opprettes dersom det er i strid med personens vilje, slik denne best kan forstås.
Frivillig vergemål er derfor et lavterskeltiltak som skal sikre respekt for selvbestemmelse, og som lett kan avsluttes dersom personen ikke lenger ønsker det.
Tvungent vergemål: Rettsvern ved alvorlig risiko
Tvungent vergemål kan opprettes når en person ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser, og det foreligger en alvorlig risiko for at vedkommende skader egne økonomiske eller personlige forhold. I slike tilfeller kan det være nødvendig å frata personen rettslig handleevne, helt eller delvis, jf. vergemålsloven § 22.
Et tvungent vergemål kjennetegnes ved at:
- Det ikke krever samtykke fra personen det gjelder.
- Det innebærer fratakelse av rettslig handleevne innenfor bestemte områder, typisk økonomiske eller personlige forhold.
- At det bare kan brukes hvis det er nødvendig – det betyr at det som utgangspunkt ikke kan opprettes vergemål dersom personen får tilstrekkelig hjelp gjennomandre tiltak som frivillig vergemål, fremtidsfullmakt eller legalfullmakt.
Fratakelse av rettslig handleevne kan skje:
- Innen økonomiske forhold, dersom det er fare for at personen vil forringe sin formue vesentlig eller bli økonomisk utnyttet på en utilbørlig måte.
- Innen personlige forhold, dersom det er betydelig risiko for at personen vil handle på en måte som i vesentlig grad skader egne interesser.
Tiltaket skal alltid vurderes med tanke på forholdsmessighet og individuell tilpasning. Handleevnen kan fratas på bestemte områder eller for konkrete disposisjoner, og skal aldri være mer omfattende enn nødvendig. Eksempler på situasjoner hvor tvungent vergemål kan være aktuelt, er vedvarende økonomisk misbruk eller gjentatte avtaler som setter liv, helse eller eiendom i fare.
Et viktig skille mellom frivillig og tvungent vergemål er at frivillig vergemål krever at det foreligger «behov» for hjelp, mens tvungent vergemål krever at tiltaket er «nødvendig». Dette innebærer en høyere terskel for inngrep i form av fratakelse av handleevne. Domstolene og forvaltningen må derfor alltid vurdere om mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige før tvungent vergemål etableres.
Likevel understreker lovgiver at det i noen tilfeller er mer rettssikkert å etablere et formelt tvungent vergemål, fremfor å anvende frivillige ordninger som i praksis oppleves som tvang. Dette for å unngå såkalt «snikumyndiggjøring» – en situasjon hvor frivillige tiltak i realiteten begrenser personens handlefrihet, uten det rettsgrunnlaget og de rettssikkerhetsgarantiene som et tvungent vergemål gir.
Hvem kan be om vergemål- og hvordan går man frem?
Å be om vergemål for noen er et viktig og til dels inngripende skritt. Derfor er det klare regler for hvem som kan fremme en begjæring, og hvordan saken behandles. Det er Statsforvalteren som behandler og avgjør slike saker.
Hvem kan fremme begjæring om vergemål?
Følgende personer og instanser kan begjære at det opprettes vergemål, jf. vergemålsloven §§ 56 og 91:
- Personen selv – det er fullt mulig å be om frivillig vergemål for seg selv.
- Ektefelle eller samboer
- Foreldre, søsken eller barn (livsarvinger)
- Allerede oppnevnt verge (dersom personen allerede er under vergemål)
- Behandlende lege eller tilsynslege ved institusjon der personen bor eller er innlagt
- Fremtidsfullmektig – den som er utpekt i en fremtidsfullmakt, kan begjære vergemål for fullmaktsgiveren
- Statsforvalteren selv kan også sette i gang sak av eget tiltak, dersom det foreligger bekymring for at noen trenger vergemål
Hvordan behandles en begjæring?
Når Statsforvalteren mottar en begjæring om opprettelse av vergemål, innledes en forvaltningsprosess som skal sikre både rettssikkerhet og forsvarlig saksbehandling. Prosessen starter med at den skriftlige begjæringen vurderes, og det må fremgå klart hvorfor det antas at personen har behov for vergemål, og hvilken type hjelp det er snakk om – økonomisk, personlig eller begge deler.
Som hovedregel skal personen det gjelder varsles om at det er fremmet en begjæring. Dette følger av forvaltningslovens regler, og varslet gir personen mulighet til å uttale seg før vedtak treffes. I enkelte tilfeller kan forhåndsvarsel unnlates, for eksempel dersom personen åpenbart ikke forstår hva saken gjelder, allerede kjenner til prosessen, eller varsling ikke er praktisk mulig.
Etter at saken er igangsatt, skal Statsforvalteren sørge for at den er tilstrekkelig opplyst før det treffes beslutning. Det innhentes som regel en medisinsk vurdering – typisk en legeerklæring – som sier noe om hvorvidt personen er i stand til å ivareta sine interesser, og om vedkommende forstår hva et vergemål innebærer. Dersom saken er fremmet av pårørende, skal disse også få anledning til å uttale seg. I tillegg hentes det inn informasjon fra eventuelle helse- eller omsorgstjenester som er i kontakt med personen.
Et viktig ledd i prosessen er at det, så langt det er mulig, skal gjennomføres en samtale med personen det gjelder. Samtalen skal avdekke hvordan vedkommende forstår sin situasjon og om han eller hun ønsker vergemål. Hvis personen ikke er i stand til å kommunisere egne preferanser, kan samtalen gjennomføres av noen som kjenner vedkommende godt, for eksempel helsepersonell eller pårørende.
Dersom det er snakk om frivillig vergemål, må det legges frem en samtykkeerklæring som viser at personen er enig i opprettelsen, inkludert omfanget av vergemålet og hvem som skal være verge. Samtykket må være gitt av en person som har tilstrekkelig innsikt til å forstå hva det innebærer.
Parallelt med utredningen skal Statsforvalteren også underrette nære familiemedlemmer, som ektefelle, samboer og voksne barn. Disse informeres både om at det er fremmet en begjæring, og om resultatet i saken. Dersom personen ikke har nær familie, skal foreldre varsles.
Når all nødvendig informasjon er innhentet, fatter Statsforvalteren et vedtak. Dette kan innebære at vergemål opprettes, at det innføres fratakelse av rettslig handleevne, eller at vergemål avslås fordi vilkårene ikke er oppfylt. Vedtaket kan påklages av personen selv eller nærstående.
Dersom det haster å beskytte personen mot skade eller alvorlig ulempe, kan Statsforvalteren treffe et midlertidig vedtak om vergemål eller handleevnefratakelse. I slike hastesaker kan Statsforvalteren fatte midlertidig vedtak uten å først gjennomføre hele saksbehandlingen og alle undersøkelser som vanligvis kreves, for eksempel uten full forhåndsvarsling, uttalelser fra pårørende eller samtale med personen det gjelder. For slike vedtak gjelder følgende:
- Det må foreligger fare for vesentlig skade eller ulempe for personen, og
- Det må være sannsynlig at vilkårene for vergemål (etter § 20) eller fratakelse av handleevne (etter § 22) er oppfylt
Dette midlertidige vedtaket gjelder inntil saken er fullstendig utredet, og et endelig vedtak kan treffes gjennom den ordinære saksbehandlingen.
Oppsummert- Slik går du frem:
- Avklar om du har rett til å begjære vergemål
- Send en skriftlig og begrunnet begjæring til Statsforvalteren
- Statsforvalteren innhenter nødvendige opplysninger og sørger for at personen det gjelder blir hørt
- Vedtak fattes – enten som frivillig vergemål, tvungent vergemål med fratakelse av handleevne, eller om det ikke er grunnlag for vergemål
- Alle relevante parter får informasjon og mulighet til å klage
Å fremme en begjæring om vergemål for noen du er glad i, kan være både følelsesmessig krevende og juridisk komplekst. Vi bistår deg gjerne med å vurdere om vergemål er riktig løsning, og hjelper deg gjennom hele søknadsprosessen. Har du mistanke om at vergemål er opprettet på feil grunnlag, eller på en måte som ikke er lovlig, kan vi også bistå med å vurdere om det finnes grunnlag for omgjøring eller klage.
Viktigheten av fremtidsfullmakt
En fremtidsfullmakt er et juridisk virkemiddel som gjør det mulig å sikre egne interesser for fremtiden – mens du fortsatt har full rettslig handleevne. I stedet for at det senere må opprettes vergemål, kan du på forhånd bestemme hvem som skal handle på dine vegne, og hva vedkommende skal ha myndighet til å gjøre, dersom du en dag – for eksempel på grunn av demens eller alvorlig sykdom – ikke lenger er i stand til å ta vare på egne forhold.
I motsetning til vergemål, som er en offentlig ordning opprettet av Statsforvalteren, er fremtidsfullmakt basert på selvbestemmelse og tillit. Du velger selv hvem som skal være fullmektig, hvilke områder fullmakten skal gjelde for (økonomiske og/eller personlige forhold), og hvordan den skal brukes.
Fremtidsfullmakten trer først i kraft når du ikke lenger er i stand til å ivareta dine interesser. Det er normalt fullmektigen som vurderer når dette tidspunktet er kommet, men ved behov kan Statsforvalteren stadfeste ikrafttredelsen, for eksempel hvis det oppstår uenighet. Du kan lese mer om fremgangsmåten for iverksettelsen av fremtidsfullmakt her.
En gyldig og godt utformet fremtidsfullmakt kan i mange tilfeller forebygge behovet for vergemål, også tvungent vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. Dersom fullmakten dekker de nødvendige områdene og benyttes i tråd med dine ønsker, vil det som hovedregel ikke være behov for å opprette vergemål. En gyldig og gjennomtenkt fremtidsfullmakt kan derfor forebygge både frivillig og tvungent vergemål, hvilket gir trygghet for både deg og dine nærmeste.
Det er likevel viktig å være klar over at Statsforvalteren kan opprette vergemål selv om en fremtidsfullmakt eksisterer, dersom fullmakten ikke dekker den nødvendige bistanden, eller dersom fullmektigen ikke ivaretar dine interesser slik det var ment. Slike inngrep forutsetter alltid en konkret vurdering av hva som faktisk er best for fullmaktsgiveren.
Samtidig er det viktig å være klar over at Statsforvalteren i visse tilfeller likevel kan opprette vergemål, selv om en fremtidsfullmakt foreligger. Dette gjelder for eksempel dersom fullmakten ikke dekker nødvendig bistand, eller fullmektigen ikke opptrer i samsvar med dine interesser og intensjoner. I slike tilfeller må det alltid gjøres en konkret vurdering av hva som er best for fullmaktsgiveren.
Mange opplever det som krevende å vurdere hva en fremtidsfullmakt bør inneholde, og hvordan den skal formuleres for å være juridisk gyldig og praktisk dekkende. Det er helt naturlig, dette handler om viktige og personlige spørsmål, som fortjener grundighet og omtanke.
Hos oss har vi lang erfaring med å utforme fremtidsfullmakter som gir reell trygghet og fleksibilitet, tilpasset din livssituasjon og dine ønsker. Vi tilbyr fastpris på fremtidsfullmakt og hjelper deg blant annet med:
- Å avklare hvilke områder fullmakten bør dekke
- Å sikre gyldig opprettelse i tråd med lovens krav
- Å formulere fullmakten på en måte som gir klare rammer og færre konflikter
- Vurdering av allerede opprettede fullmakter
Dersom du vurderer å opprette fremtidsfullmakt, eller bare ønsker å få en bedre forståelse av hvordan du kan sikre deg selv og dine nærmeste i fremtiden, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Andre alternativer til vergemål
Hvis man har et greit funksjonsnivå, men likevel trenger noe hjelp til økonomi, praktisk bistand med nettbank, regninger, sette opp et budsjett og andre gjøremål, kan man også få hjelp av andre offentlige myndigheter helt utenfor sporet med vergemål.
Kommunen har gjerne sosionomer og andre som kan bistå. Det er også mulig å kontakte DPS (Distriktspsykiatrisk Poliklinikk) i helseforetaket, som ofte også har sosionomer og andre som tilbyr slik hjelp, gjerne i tillegg til andre tjenester man får tilbud om der.
