Det økonomiske oppgjøret ved endt samboerskap kan ofte være krevende og vanskelig. Det er ingen lov som regulerer oppgjøret mellom samboere, og utgangspunktet er derfor at hver part beholder sine eiendeler og sin gjeld. I visse tilfeller kan en slik fordeling føre til et urimelig utfall for en av partene. Det kan da være aktuelt å fremme et såkalt vederlagskrav med grunnlag i alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper.
For å kreve vederlag ved endt samboerforhold må to vilkår være oppfylt. For det første må den ene samboen ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel – enten i berikelse eller besparelse, og for det andre må det være rimelig at samboeren som har fått fordelen må betale et vederlag til den andre samboeren.
Hva er en betydelig økonomisk fordel?
Den økonomiske fordelen kan være i form av enten besparelse eller berikelse. Her likestilles både direkte og indirekte bidrag. Det vil si at berikelse kan ha skjedd gjennom et direkte bidrag ved at den ene samboeren har betalt mer enn halvparten av forbruksutgiftene i hjemmet, eller betalt mer enn sin andel på huslånet. Et annet eksempel kan være hvis den ene parten eier en bolig alene, mens den andre har bidratt til å pusse opp boligen. I et slikt tilfelle vil den ene parten ha bidratt til å øke verdien av boligen, enten ved investering av innsats eller egne verdier. Et økonomisk oppgjør hvor partene beholder egne eiendeler vil i et slikt tilfelle føre til et urimelig resultat.
Et direkte bidrag i bolig eller annen eiendom kan også innebære at man får en større eierandel i boligen. Da får man kompensasjon for sitt bidrag på denne måten, og kan ikke kreve vederlag i tillegg for det samme bidraget.
Det kan også foreligge en berikelse i form av indirekte bidrag dersom den ene parten i større grad har tatt seg av barn og hjem, noe som frigjør tid for den andre til å jobbe mer, bygge karriere og anskaffe verdier. Et eksempel er et samboerpar som flytter inn i en enebolig som de eier med lik halvdel hver. I løpet av samboerskapet får de to barn sammen, hvor den ene samboeren i vesentlig større grad tar seg av husarbeid og den daglige omsorgen for barna. Når den ene samboeren tar ansvar for mer enn sin «halvpart» av forpliktelsene hjemme bidrar dette til å frigjøre mer tid for den andre, som da kan bruke denne ekstra tiden på arbeide og tjene mer penger.
Den økonomiske fordelen kan også dreie seg om at den andre samboeren har kunnet spare penger. Dette kan eksempelvis være i situasjoner hvor den ene parten er syk og den andre har utført «stell og pleie» på vedkommende. Besparelsen ligger da i at den syke parten har kunnet spare de utgiftene en ellers ville hatt for omsorg og pleie.
Når er det rimelig å tilkjenne et vederlag?
Selv om den ene parten har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, kan vederlag bare tilkjennes dersom det også er rimelig. En slik rimelighetsvurdering er skjønnsmessig og må foretas konkret i den enkelte sak. Av rettspraksis fremkommer det likevel noen momenter som kan være avgjørende for vurderingen. Det skal særlig legges vekt på partenes forutsetninger, bidragets art og omfang, samlivets varighet og partenes økonomiske stilling.
Når det gjelder bidragets art og omfang er det lagt til grunn at den økonomiske fordelen ikke kan være uvesentlig. Om det er rimelig å tilkjenne vederlag vil altså bero på hvor stor den økonomiske ujevnheten er.
Forholdets varighet er også en faktor som har betydning for rimelighetsvurderingen. Dersom det er snakk om et langvarig forhold, vil det være mer naturlig å tilkjenne vederlag for den verdiøkningen en sitter igjen med ved forholdets opphør. Dette utelukker imidlertid ikke et vederlagskrav også ved kortvarige forhold. Et kortvarig samboerforhold vil på lik linke tale for vederlag i saker hvor en part har tilført den andre verdier i tro om at forholdet skulle vare. Partenes forutsetninger om et langt samboerforhold er derfor også av betydning for vurderingen.
Hvor mye kan du kreve i vederlag?
Det er fordelen den ene parten har hatt som vil være avgjørende for hva som kan kreves i vederlag. Det vil si at den berikelsen eller besparelsen som den ene part har hatt er det som er utgangspunktet for beregningen av vederlaget.
For å foreta en slik vurdering må man kjenne hovedtrekkene i partenes økonomi og vurdere om det foreligger en innsats ut over hva som kreves av den enkeltes «halvdel», enten i form av indirekte bidrag i hjemmet, eller i form av direkte bidrag som har økt formuen. Med dette som utgangspunkt må en se på den økningen i formue som har funnet sted hos begge parter, og foreta en konkret vurdering av om det foreligger grunnlag for å kreve vederlag.
Har du hatt et samlivsbrudd?
Noen ganger kan det være vanskelig å vurdere om en det er grunnlag for å kunne fremme et vederlagskrav. Hos Bekkestua Advokatkontor hjelper vi deg med å vurdere din sak, og bistår deg med det økonomiske oppgjøret ved endt samboerskap.
Ta kontakt i skjemaet nedenfor, så kommer vi tilbake til deg for en vurdering av din sak.
