Skilsmisse er en stor livsomveltning, både følelsesmessig og økonomisk. Et sentralt spørsmål for mange er: Hva har du egentlig krav på ved en skilsmisse? I denne artikkelen går vi gjennom hovedregelen om likedeling etter ekteskapsloven, samt de viktigste unntakene og tilleggene – særeiemidler, skjevdelingskrav og vederlag. Informasjonen er basert på norsk lov og utdypet med praktiske råd fra Bekkestua Advokatkontor.
Hovedregelen: Likedeling
Utgangspunktet ved skilsmisse er at ektefellenes formue skal deles likt. Dette følger av ekteskapsloven § 58, som sier at alt ektefellene eier, etter fradrag for egen gjeld, skal deles likt mellom dem. Dette kalles likedeling. Formålet er å sikre økonomisk rettferdighet etter et samlivsbrudd.
Eksempel:
Har ektefellene samlet nettoformue på 2 millioner kroner, skal hver sitte igjen med 1 million kroner etter oppgjøret, med mindre unntak gjør seg gjeldende.
Gjeld
Hvis ektefellene har gjeld, er det viktig å være klar over at en ektefelle kun har ansvaret for sin egen gjeld, så lenge den kan knyttes til ektefellens formue.
Eksempel:
Hvis en ektefelle eier verdier for 1 000 000 kroner og har gjeld på 400 000 kroner, er nettoformuen 600 000 kroner. Det er denne nettoen som inngår i delingsgrunnlaget.
Den andre ektefellen har verdier for 3 000 000 kroner og har gjeld på 1 000 000 kroner, og da vil nettoformuen på 2 000 000 kroner også inngå i delingsformuen.
Til sammen vil nettoformuen på 2 600 000 kroner deles likt, det vil si at ektefellene får 1 300 000 kroner hver.
Unntak fra likedeling
Selv om likedeling er hovedregelen, finnes det viktige unntak:
1. Særeie
Særeie er formue som etter avtale eller bestemmelser i testament skal holdes utenfor delingen. Dette må være avtalt i ektepakt eller bestemt av arvelater/giver. Særeie kan gjelde hele eller deler av formuen.
Eksempel:
Hvis ektefellene har avtalt i ektepakt at en bolig skal være særeie, skal denne ikke deles ved skilsmisse, men holdes helt utenfor i delingen.
2. Skjevdeling
Skjevdeling innebærer at midler som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som er mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingen. Dette følger av ekteskapsloven § 59.
Vilkår for skjevdeling:
- Midlene må være i behold, og dermed kunne identifiseres og spores.
- Skjevdeling kan nektes hvis det vil være åpenbart urimelig for den andre ektefellen.
Eksempel:
Har du arvet 500 000 kroner fra dine foreldre, og disse pengene fortsatt kan spores i din formue, kan du kreve å holde dem utenfor delingen.
Praktiske råd om skjevdeling
Det kan være utfordrende å dokumentere og spore midler over tid, og kravene til dokumentasjon er strenge. Det anbefales å holde god oversikt over arv, gaver og egne midler, og gjerne rådføre seg med advokat for å sikre at skjevdelingskravet blir korrekt behandlet.
Unntak ved urimelig resultat av skjevdeling
Hvis resultatet av skjevdeling for en av ektefellene er åpenbart urimelig for den andre, kan skjevdelingskravet helt eller delvis falle bort. Dette er en unntaksregel, og det skal en del til for at vilkåret om urimelighet er oppfylt.
Her er noen typiske situasjoner hvor skjevdeling kan være urimelig:
- Langt ekteskap med felles innsats:
Dersom ektefellene har vært gift lenge og begge har bidratt til å bygge opp og vedlikeholde formuen, kan det være urimelig at den ene tar med seg store verdier ut av ekteskapet på grunn av skjevdelingsmidler. - Felles investeringer og innsats:
Hvis skjevdelingsmidlene har vært brukt til å finansiere felles bolig, familieøkonomi eller andre felles formål, og begge har bidratt til verdistigningen, kan det være urimelig at bare én får hele gevinsten. - Omsorg for barn og hjem:
Dersom den ene ektefellen har hatt hovedansvaret for barn og hjem, og dette har muliggjort at den andre har kunnet øke sine skjevdelingsmidler, kan det tale for at skjevdeling ikke skal gjennomføres fullt ut. - Betydelig økonomisk skjevhet:
Hvis gjennomføring av skjevdeling vil føre til at den ene ektefellen sitter igjen med vesentlig mer enn den andre, og dette ikke står i rimelig forhold til innsatsen og fellesskapet under ekteskapet, kan det anses urimelig.
Hver slik sak må vurderes konkret, og det anbefales å søke juridisk bistand ved tvil.
Vederlagskrav
I særlige tilfeller kan en ektefelle ha krav på vederlag fra den andre. Dette gjelder hvis den ene har tilført den andre verdier på en urimelig måte, for eksempel ved å ha brukt felles midler til å øke verdien av den andres særeie.
Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte har svekket delingsgrunnlaget i vesentlig grad.
Bestemmelsene om vederlagskrav står i ekteskapsloven § 63.
Eksempel:
Hvis felles midler er brukt til å pusse opp en bolig som er den ene ektefellens særeie, kan den andre ha krav på vederlag for sin andel av verdistigningen.
Hvis en ektefelle har brukt felles midler på betydelige gaver til sitt særkullsbarn uten samtykke fra den andre, kan det utløse krav på vederlag fra den andre ektefellen.
Hva har du krav på av informasjon fra den andre ektefellen?
For å kunne vite hva du har krav på i kroner og øre, er det viktig å vite hva den andre ektefellen har av verdier, eiendeler og gjeld. Det er ikke alltid full åpenhet om slike spørsmål i et ekteskap, og mange har også adskilt økonomi, selv om de har felleseie.
Du har etter ekteskapsloven rett til å få full informasjon om den andres økonomi i forbindelse med skilsmissen. Dette innebærer at begge parter skal legge frem fullstendig oversikt over:
- Alle eiendeler (for eksempel bolig, hytte, bil, bankinnskudd, aksjer, verdipapirer, verdifulle gjenstander)
- All gjeld (for eksempel boliglån, billån, forbrukslån, kredittkortgjeld)
- Andre økonomiske forhold som har betydning for delingen
Begge har en plikt til å gi en fullstendig og korrekt oversikt over sin økonomi. Det er vanlig å legge frem dokumentasjon som bankutskrifter, lånedokumenter, selvangivelser, kjøpskontrakter og lignende.
Dersom en ektefelle ikke gir tilstrekkelig informasjon, kan den andre be om bistand fra tingretten. Retten kan pålegge den andre ektefellen å legge frem nødvendige opplysninger, og kan også innhente informasjon fra banker, skattemyndigheter og andre relevante instanser.
Praktiske råd om informasjon om den andres økonomi:
- Be om skriftlig dokumentasjon på alle relevante verdier og gjeldsposter.
- Søk juridisk bistand dersom du mistenker at den andre ektefellen holder tilbake informasjon.
- Vær åpen og grundig med egne opplysninger for å unngå konflikter og forsinkelser.
Hva bør du gjøre ved skilsmisse?
Basert på vår lange erfaring med skilsmissesaker, har vi følgende råd til deg som er i en situasjon hvor skilsmisse kan bli en realitet:
- Skaff oversikt over alle verdier og gjeld.
- Finn frem dokumentasjon på arv, gaver og egne midler.
- Sjekk om det finnes ektepakt eller andre avtaler om særeie.
- Vurder om du har grunnlag for skjevdelingskrav eller vederlagskrav.
- Rådfør deg med advokat for å sikre at dine rettigheter blir ivaretatt.
Oppsummering
Hovedregelen ved skilsmisse er likedeling av ektefellenes nettoformue. Unntak gjelder for særeie, skjevdelingsmidler og i noen tilfeller vederlag. Det er viktig å være klar over hvilke rettigheter og muligheter du har, og å søke juridisk bistand for å sikre et rettferdig oppgjør.
For mer informasjon og bistand, se Bekkestua Advokatkontors nettsider om skilsmisse og samlivsbrudd:
https://bekkestuaadvokatkontor.no/fagomrader/skilsmisse/
Vederlagskrav ved samlivsbrudd – Bekkestua Advokatkontor
Hva er forskjellen på særeie og skjevdeling?
Ta kontakt
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale om hva vi kan bistå deg med.
