I samfunnet ser vi en utvikling der flere og flere velger å være samboere, uten at de gifter seg. Det kan da være viktig å tenke over hvilke rettigheter man har til arv og til å sitte i uskifte når den ene samboeren går bort.
Mange er klar over at arverettighetene er forskjellig fra ektefeller og samboere. Noe mange derimot ikke er klar over, er at arveloven opererer med forskjellige kategorier av samboere, som alle har forskjellige rettigheter når det kommer til arv og uskifte.
Arverettighetene til samboere er derfor ikke like rett frem som mange tror. Denne artikkelen vil redegjøre for de viktigste trekkene ved samboeres arverettigheter etter arveloven. For å kunne sammenligne, vil vi også kort gå innom de viktigste trekkene ved ektefellers arverett etter arveloven.
Til sist vil vi si litt om forslag til en ny samboerlov som et utvalg nettopp har kommet med, som også kan ha betydning for arv.
Samboere - arvelovens definisjon
Til å begynne med kan det være greit å se på hvem som er samboere etter arvelovens regler. For å regnes som samboere må man være over 18 år, og bo sammen i et ekteskapslignende parforhold.
Selv om man ikke bor med hverandre for en tid, kan man likevel regnes som samboere dersom avbruddet er på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller liknende.
Nære slektninger kan ikke være samboere i arvelovens forstand. Arveloven slår også fast at man ikke kan være samboer med noen som allerede er gift eller samboer med en annen person.
Ektefellers arverett
For å gi et bedre bilde av hvordan samboere står i en arvesituasjon, vil vi først si litt om ektefellers arverett.
Ektefeller har rett til en fjerdedel av arven når arvelateren etterlater seg livsarvinger (barn), med en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Dette tilsvarer omtrent 500 000 kr. Minstearven til ektefellen blir prioritert foran arvelaterens livsarvingers rett til pliktdelsarv.
I de tilfellene der arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til halvparten av arven. I slike tilfeller har ektefellen også rett til en minstearv på 6G. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, foreldre eller etterkommere etter foreldrene, arver ektefellen alt.
Det finnes også regler som kan begrense en ektefelles rett til arv, blant annet regler om testament.
Samboeres arverett
Samboeres arverett etter arveloven skiller seg fra ektefellers rett til arv. Det er også adgang til at samboere selv, ved hjelp av testament, bestemmer hvordan arven dem imellom skal fordeles. Dersom man ønsker å utvide, eller innskrenke, en samboers arverett kan man gjøre det.
Det er imidlertid viktig å være klar over begrensningene som følger av arveloven, herunder bestemmelsene om pliktdelsarv, samboeres arverett og rett til å sitte i uskiftet bo. Det kan derfor være lurt å rådføre seg med en advokat når man planlegger arven sin.
I arveloven er det egne bestemmelser om samboeres arverettigheter. Loven skiller også mellom forskjellige typer samboere. Samboere med barn og samboere med minst fem års samboerskap står i en særstilling. Andre samboere, som ikke har felles barn eller ikke har bodd sammen i mer enn fem år, har ingen arverettigheter etter arveloven.
En av grunnene til at det er forskjellige arverettigheter i de forskjellige situasjonene, er at lovgiver har forsøkt å utforme reglene slik de mener at samboere flest, i de gitte situasjonene, vil ønske at arven etter dem skal fordeles.
Samboere med felles barn
Den eneste gruppen av samboere som automatisk har rett til arv, er samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. En samboer som har felles barn med arvelateren, har rett til å arve 4G. På samme måte som ved ektefeller, går denne retten foran arven til eventuelle livsarvinger. Det vil innebære at en samboer kan arve alt, mens barn arver ingenting, hvis arven er 4G eller mindre.
I motsetning til det som gjelder for ektefeller, er det ingen automatikk i at samboere med felles barn arver en fjerdedel av den resterende formuen etter arvelateren. Dersom man ønsker at en samboer skal arve for eksempel en fjerdedel av formuen, må dette fastsettes i et testament.
Retten en samboer har til å arve 4G kan begrenses ved testament, men da må den gjenlevende samboeren ha fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Kravet til at den gjenlevende samboeren må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den.
Samboere med minst fem års samboerskap
Hvis noen har vært samboere i minst fem år før den ene samboeren dør, kan arvelateren ved testament bestemme at den gjenlevende samboeren har rett til arv opp til 4G, og at denne retten skal gå foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.
Både for samboere med felles barn, og samboere med minst fem års samboerskap, er det et vilkår at man fortsatt er samboere ved arvelaterens død for at man skal ha samboeres arverettigheter i arveloven. Unntaket som ble nevnt innledningsvis om at man kan regnes som samboere selv om man bor fra hverandre for en tid, gjelder her også.
Hva uskifte er og ektefellers rett til uskifte
Når en person dør, skal denne personens formue fordeles mellom dens arvinger. Et unntak fra dette er om det blir et uskiftet bo. Det betyr at den gjenlevende ektefellen overtar formuen til avdøde, helt eller delvis, uten at formuen fordeles på arvingene. Ektefellenes samlede formue vil da fordeles på begges arvinger når den lengstlevende dør.
Grunnen til at vi har regler om at man kan sitte i uskiftet bo, er at man ønsker å beskytte den gjenlevende ektefellen ved den andres død.
Det kan for eksempel tenkes at ektefellene eier en felles bolig. Når den ene ektefellen dør, kunne det i mange tilfeller vært umulig for den gjenlevende ektefellen å fortsette å bo i boligen dersom den måtte kjøpe ut alle arvingene til førsteavdøde.
Ektefeller har rett til å sitte i uskifte med det som var felleseie mellom ektefellene. Dersom det er bestemt i ektepakt, eller hvis arvingene til førsteavdøde samtykker, kan lengstlevende ektefelle også sitte i uskifte med det som er særeie til den avdøde ektefellen.
Hvis den avdøde ektefellen har særkullsbarn, gjelder retten til uskifte bare dersom alle særkullsbarna har samtykket til at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo.
Samboeres rett til uskifte
Det er noen likhetstrekk mellom ektefellers og samboeres rett til uskifte. Det er også en del som skiller ektefeller og samboere når det kommer til det å kunne sitte i et uskiftet bo.
For samboere gjelder retten til å sitte i uskifte bare dersom gjenlevende har, har hatt eller venter barn med avdøde. Dette kommer av at hensynet til å ivareta gjenlevende samboer veier tyngre der de har et felles barn den gjenlevende må forsørge.
I motsetning til ektefeller, har gjenlevende samboer kun rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Hvis den gjenlevende samboeren skal få sitte i uskifte med andre eiendeler, må det være fastsatt i testament, eller ved at avdødes arvinger samtykker.
Det betyr at bankinnskudd, aksjefond, gjenstander som fritidsutstyr og lignende, samt andre verdier og eiendeler, ikke inngår i uskifteboet. Disse eiendelene må dermed skiftes med førstavdødes arvinger, hvis de ikke går med på uskiftet bo også for disse eiendelene.
På samme måte som ved ektefeller må eventuelle særkullsbarn samtykke til at en samboer skal få sitte i uskiftet bo. Det er mulig å få slike samtykker på forhånd, for eksempel samtidig med at man setter opp et testament. Har et særkullsbarn gitt et samtykke til å sitte i uskifte, kan ikke dette trekkes tilbake ved en senere anledning.
Det er også mulig å sette inn vilkår for samtykket. Det kan i mange tilfeller være lurt å snakke med en advokat når man lager slike samtykker. En advokat vet mye om potensielle problemer og konflikter som kan oppstå, og kan derfor hjelpe med å forhindre dem gjennom planlegging, for eksempel ved å lage vilkår for uskifteboet som er tilpasset den aktuelle situasjonen.
En samboers rett til å skifte i uskifte kan også begrenses ved testament dersom den har fått kunnskap om testamentet før arvelateren døde.
Råderett til uskifteformuen
Hva man har lov til å gjøre med uskifteformuen, råderetten, er stort sett lik for samboere og ektefeller. Hovedregelen ved uskifte er at den som sitter i uskifte rår i levende live som eier over alt som tilhører uskifteformuen. Det vil si at man i utgangspunktet kan gjøre hva man vil med formuen. Det finnes imidlertid noen viktige unntak fra denne hovedregelen.
En viktig begrensning er at den som sitter i uskiftet bo kun kan testamentere bort den delen av uskifteformuen som dens egne arvinger skal ha når den dør, med mindre noe annet er bestemt i testament. Dette begrenses ytterligere av reglene om pliktdelsarv.
Det er også begrensninger når det kommer til hvor store gaver lengstlevende kan gi fra uskifteboet. Den som sitter i et uskiftebo, kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Hva som er i misforhold til boet vil variere noe fra situasjon til situasjon. Høyesterett har slått fast at gaver under 10% av boets verdi aldri vil være i misforhold, mens gaver over 30% alltid vil være i misforhold. Ved gaver mellom 10 og 30 % må det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det er snakk om et misforhold til formuen i uskifteboet.
Man kan heller ikke forringe verdien i boet på en utilbørlig måte, for eksempel ved nettgambling eller overdrevet alkoholforbruk. Da kan den førsteavdødes arvinger kreve vederlag fra uskifteboet eller fra den lengstlevendes formue.
Samboeravtaler
Når man skal fordele arven etter en samboer, er det viktig å kunne vite hvem som eier hva av samboerne. Det er ofte ikke opplagt hvem som eier for eksempel en felles bolig, særlig hvis samboerne har bidratt forskjellig med egenkapital ved kjøpet og har betjent et boliglån med en annen fordeling enn den innskutte egenkapitalen.
En samboeravtale vil derfor være et viktig verktøy for å sikre at arven fordeles riktig mellom samboer og barn ved dødsfall, særlig hvis en eller begge samboere har særkullsbarn.
Ny samboerlov
Et utvalg har nå foreslått at det vedtas en ny samboerlov. I lovutkastet er det forslått blant annet å likestille samboere og ektefeller i større grad enn i dag. Blant annet får lengstlevende samboer er utvidet rett til å overta felles bolig med innbo etter førstavdøde.
Det er også foreslått endringer i regler om eierbrøk i bolig og innbo kjøpt i fellesskap, som litt forenklet sagt innebærer at man i utgangspunktet eier halvparten hver. Unntaket vil være hvis en av samboerne kan dokumentere at det foreligger et annet eierforhold, eller at man har arvet eller fått eiendelen i gave, eller at man har kjøpt den før samboerforholdet startet. Ved dødsfall må det tas stilling til hvilke verdier som tilhører lengstlevende samboer, og hvilke som tilhører dødsboet etter førstavdøde. Dermed blir den nye samboerlovens regler om eierforhold til eiendeler også relevant for arven etter den førstavdøde.
Planlegging av arv
Både for ektefeller og samboere er det viktig å planlegge hvordan man ønsker at verdiene skal fordeles den dagen den ene parten går bort. Loven setter opp noen utgangspunkter, men disse utgangspunktene er ikke nødvendigvis det beste i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder særlig for samboere.
Derfor kan det være lurt å ta kontroll over situasjonen, ved at man for eksempel setter opp en samboeravtale som sier noe om hvem som eier hva, og at man lager et testament.
Fremtidsfullmakter er også sterkt å anbefale å sette opp samtidig med samboeravtale og testament. Da sikrer man at disponering av verdier ved alvorlig og langvarig sykdom, for eksempel fra salg av bolig ved fast plass på sykehjem, skjer i henhold til det man har satt opp i testamentet. Hvis ikke, risikerer man at verdiene fordeles i strid med testamentet.
God planlegging kan gjøre det enklere for de etterlatte den dagen man går bort, og det sikrer at arven etter deg fordeles slik du ønsker.
Hos Bekkestua Advokatkontor kan du få hjelp til å planlegge arv og skifte, og vi hjelper deg gjerne med å sette opp samboeravtaler, testamenter, fremtidsfullmakter og samtykker til å sitte i uskiftet bo, til en fast, lav pris. Ta kontakt ved å fylle ut skjemaet nedenfor, så kommer vi tilbake til deg.
