I en omdiskutert avgjørelse fra Høyesterett (HR-2024-814-A) ble det nylig klargjort hvordan en tilbakekjøpsrett for aksjer skal behandles i skilsmisseoppgjøret. Selv om noen jurister mener at avgjørelsen vil bidra til større rettferdighet og forutsigbarhet, advarer andre om at den kan føre til økt kompleksitet og flere tvister. Resultatet vil i alle tilfelle bli at behovet for å søke kvalifisert juridisk rådgivning i forbindelse med skilsmisse vil være viktigere enn noen gang.
Sakens bakgrunn
Et ektepar gikk fra hverandre i 2021 og under det offentlige skiftet av felleseie oppstod det tvist om en avtalt tilbakekjøpsrett til aksjer skulle inngå i delingsgrunnlaget.
Ektemannen hadde forut for skjæringstidspunktet vederlagsfritt overført aksjer til sine tre barn som ledd i et generasjonsskifte. Det ble samtidig inngått en avtale som ga han ubetinget rett til å kjøpe aksjene tilbake til underpris. Ektemannen anførte at rettigheten ikke var ment å utøves, men at den skulle fungere som en sikkerhetsventil i tilfelle barna ikke var i stand til å håndtere eierskapet på en forsvarlig måte. Ved skilsmissen hevdet den andre ektefellen at tilbakekjøpsretten representerte en formuesverdi som skulle inngå i delingsgrunnlaget for felleseiet.
Partene var enige om at aksjene som ble overført på skjæringstidspunktet hadde en verdi på rundt 82 millioner kroner. Vederlaget for disse ved et tenkt tilbakekjøp på samme tidspunkt ville ha utgjort i overkant av 10 millioner kroner.
Spørsmålet for Høyesterett var om tilbakekjøpsretten utgjorde en «formue» som skulle inngå i felleseieskiftet, og om tilbakekjøpsretten kunne unntas fra delingen etter ekteskapsloven § 61 bokstav c.
Dommen ble avsagt med dissens, der flertallet på tre dommere kom til at en tilbakekjøpsrett for aksjer kunne holdes utenfor delingen. Mindretallet kom derimot til at tilbakekjøpsretten skulle tas med i delingsgrunnlaget, og mente at formålet med reglene om felleseie ville undergraves dersom verdien ble holdt utenfor.
Høyesteretts vurdering
Høyesteretts flertall innleder med å legge til grunn at det forelå flere momenter som talte imot å anse tilbakekjøpsretten for å ha reell økonomisk verdi. Det tas imidlertid ikke endelig standpunkt til spørsmålet om tilbakekjøpsretten er å anse som «formue» som skal inngå i delingsgrunnlaget, idet tilbakekjøpsretten uansett måtte anses å være av «personlig karakter». Den kunne da holdes utenfor skiftet etter ekteskapsloven § 61 bokstav c.
Vilkåret om at rettigheten «er av personlig karakter» omfattet etter flertallets syn en rekke ulike rettigheter, der vurderingen måtte skje ut fra rettighetens karakter og hva som nærmere følger av stiftelsesgrunnlaget. I tillegg ville det være relevant om rettigheten i praksis var realiserbar.
Flertallet konkluderte med at tilbakekjøpsretten utgjorde en sikkerhetsventil for det tilfellet barna skulle vise seg uskikket til å ivareta eierskapet, og at denne vurderingen lå hos ektemannen personlig som giver av gaveløftet og som far. Slik avtalen var bygget opp ville det være vanskelig å realisere tilbakekjøpsretten uten samtidig å overdra de øvrige rettighetene avtalen innebar. Tilbakekjøpsretten var følgelig av «personlig karakter».
Mindretallet kom på sin side til at verdien av tilbakekjøpsretten skulle inngå i delingsgrunnlaget. Etter deres syn var det nødvendig å først fastlegge innholdet av tilbakekjøpsretten for å ha grunnlag for å vurdere om tilbakekjøpsretten kunne unntas fra delingen etter ekteskapsloven § 61 bokstav c.
Mindretallet påpeker i likhet med flertallet på at tilbakekjøpsretten var ment som en sikkerhetsventil, men legger likevel avgjørende vekt på at tilbakekjøpsretten etter ordlyden var ubetinget og derfor kunne utøves til enhver tid. Med andre ord kunne tilbakekjøpsretten utnyttes etter eget forgodtbefinnende og ut fra egne behov, uten at de andre aksjeeierne hadde grunnlag for å nekte dette
Mindretallet var heller ikke enige om at det ved bedømmelsen av om en rettighet skulle inngå i delingsgrunnlaget måtte legges vekt på sannsynligheten for at rettigheten ville materialisere seg. Det avgjørende etter mindretallet syn var ikke sannsynligheten for at den ubetingede rettigheten blir realisert i fremtiden, men om rettigheten er realiserbar på skjæringstidspunktet.
Utgangspunktet ble etter dette at verdien av tilbakekjøpsretten skulle inngå i delingsgrunnlaget. Dersom den likevel skulle holdes utenfor, måtte dette ha hjemmel i ekteskapsloven § 61 bokstav c.
I motsetning til flertallet kom mindretallet til at tilbakekjøpsretten ikke var omfattet av vilkåret «personlig karakter» i § 61 bokstav c. Mindretallet viser til at essensen i bestemmelsen er hvorvidt rettigheten «er så nært knyttet til ektefellen at det vil virke støtende eller urimelig om verdiene skulle deles». Etter mindretallet syn var ikke dette tilfellet.
Konsekvensene for fremtidige skilsmisseoppgjør
Den nye avgjørelsen til Høyesterett gir veiledning for hvordan tilsvarende rettigheter skal bli vurdert i fremtidige skilsmisseoppgjør. I tillegg understrekes betydningen av å nøye vurdere den økonomiske realiteten ved gaveløfter som ledd i generasjonsskifte eller andre typer avtaler.
På den annen side åpnes det i større grad opp for omgåelser og undergraving av felleseieinstituttet. Høyesteretts avgjørelse fører til at flere rettigheter faller inn under alternativet «personlig karakter» i ekteskapsloven § 61 bokstav c, hvilket kan medføre en større reduksjon i ektefellenes delingsgrunnlag enn det tidligere var grunnlag for.
Ved å utvide adgangen til å unndra midler fra delingen gjør Høyesterett det lettere for ektefellene å gi seg selv personlige rettigheter som unntas fra delingen, for deretter å tilbakeføre store verdier til seg selv etter skiftet er gjennomført. Dette vil i lengden bidra til å undergrave formålet med regelen om felleseie.
Det er fortsatt for tidlig å fastslå nøyaktig hvilke konsekvenser avgjørelsen vil ha for fremtidige skilsmisseoppgjør. Men dersom du ønsker å forstå hvordan den potensielt kan påvirke din situasjon, er vi tilgjengelig for å hjelpe deg med alle sider av skilsmisseoppgjør og andre familierettslige spørsmål.
