Hvordan tar man i bruk en fremtidsfullmakt? Vi gir deg oppskriften og forklarer hvordan en fremtidsfullmakt fungerer i praksis i denne artikkelen.
Innledning
En fremtidsfullmakt gjør det mulig å selv bestemme hvem som skal handle på dine vegne dersom du en dag ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser- for eksempel ved demens eller alvorlig sykdom. Dette er et alternativ til vergemål, og gir trygghet for både deg og dine nærmeste.
Men når trer fremtidsfullmakten i kraft? Hvilke formelle krav må være oppfylt? Hvordan tar du fullmakten i bruk? Og hva skjer dersom det oppstår uenighet om fullmaktens bruk? Denne veiledningen gir en praktisk gjennomgang av hva som kreves for at en fremtidsfullmakt skal tre i kraft, hva fullmektigen må gjøre, og hvordan du håndterer situasjoner der det oppstår usikkerhet eller uenighet.
Når og hvordan trer en fremtidsfullmakt i kraft?
For at en fremtidsfullmakt skal kunne tas i bruk, må fullmaktsgiveren befinne seg i en tilstand som gjør vedkommende ute av stand til å ivareta sine interesser. Dette følger av vergemålsloven § 83, med henvisning til § 78, som nevner tilstander som svekket helbred, sinnslidelse eller lignende forhold, herunder demens.
Det dreier seg ofte om psykiske og/eller fysiske svekkelser som kan skape behov for verge eller annen form for bistand, avhengig av hvor alvorlig svekkelsen er og hvilke interesser som berøres.
I praksis må det foreligge en legeerklæring som dokumenterer at fullmaktsgiveren er i en tilstand som gjør at vedkommende ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. Dette er en medisinsk vurdering, og fullmektigen har rett til å innhente en slik legeerklæring- også uten samtykke fra fullmaktsgiveren. Det er ikke alltid at en som for eksempel er på vei inn i en demensdiagnose er enig i at noe ikke stemmer, og da kan fullmektigen på egen hånd få en vurdering fra vedkommendes fastlege. Hvis personen ikke vil samarbeide, vil det i de fleste tilfeller likevel la seg gjøre å få en slik vurdering fra legen.
Når fullmakten trer i kraft, skal fullmektigen informere både fullmaktsgiveren – så langt det er mulig – samt nærstående som ektefelle, samboer eller andre nære slektninger.
Fullmektigen har også mulighet til å be Statsforvalteren om å stadfeste at fullmakten er trådt i kraft. Selv om en slik stadfesting formelt sett ikke er et krav, vil den i praksis ofte være nødvendig. Mange instanser, som banker, Kartverket, offentlige instanser eller andre tredjeparter, krever nemlig stadfestelse før de aksepterer fullmakten som gyldig.
For å få stadfestet fremtidsfullmakten, må du som fullmektig sende inn et eget skjema til statsforvalteren sammen med selve fremtidsfullmakten i original. Skjemaet finner du her.
Du må også legge ved en legeerklæring som bekrefter at fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser, for eksempel på grunn av demens eller annen svekket helsetilstand. Det er typisk fullmaktsgiverens fastlege som skriver en slik erklæring, men det kan også være en tilsynslege på et sykehjem eller sykehus.
I tillegg må du dokumentere at nærmeste pårørende er varslet- det vil si ektefelle eller samboer, og/eller nærmeste slektninger. Dersom fullmaktsgiver ikke har ektefelle eller samboer, skal pårørende varsles i følgende rekkefølge:
- Barn
- Barnebarn over 18 år
- Foreldre
- Søsken
Fullmaktsgiveren kan også bestemme i selve fremtidsfullmakten hvem som skal varsles og i hvilken rekkefølge.
Pårørende må skrive under på en erklæring om at de har fått informasjon om at fremtidsfullmakten er trådt i kraft og hva den inneholder. Link til en erklæring som kan brukes finnes her.
Når skjema med vedlegg er sendt inn, vurderer Statsforvalteren om alle vilkår er oppfylt og om du er egnet som fullmektig, før fullmakten eventuelt stadfestes og registreres. Det er flere formelle krav i prosessen, og det kan derfor være lurt å søke hjelp for å sikre at alt er i orden.
Fullmektigens ansvar og plikter
Når fremtidsfullmakten har trådt i kraft, er det fullmektigen som har ansvaret for å ivareta fullmaktsgiverens interesser. Dette kan omfatte både økonomiske forhold (bankkonti, regninger, eiendomstransaksjoner mv.) og personlige forhold (valg av bosted, helsetjenester, mv.), avhengig av hva fullmakten bestemmer at fullmektig skal ha lov til. Fullmaktens konkrete innhold og avgrensninger må tolkes basert på ordlyden og intensjonen bak fullmakten.
Etter vergemålsloven § 85 skal fullmektigen rådføre seg med fullmaktsgiveren før beslutninger tas, så langt dette er mulig uten vesentlige vanskeligheter. Fullmektigen er videre forpliktet til å:
- Holde egne og fullmaktsgiverens midler adskilt
- Dokumentere beslutninger og økonomiske disposisjoner
- Handle lojalt og i tråd med intensjonen bak fullmakten
I praksis betyr ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt at fullmektigen må ta kontakt med en rekke aktører for å utføre sine oppgaver.
For å få tilgang til bankkonto, krever de fleste banker fremtidsfullmakten, en legeerklæring og ofte stadfesting fra Statsforvalteren. Bankene er stort sett fornøyde med å få tilsendt dokumentene elektronisk, enten per e-post eller i sin egen nettportal e.l.
Når fullmakten er registrert i banken, kan fullmektigen logge seg på i fullmaktsgiverens nettbank med sin egen Bank-ID og få tilgang til fullmaktsgiverens konto der.
I tillegg må fullmektigen gjerne henvende seg til strømleverandører, forsikringsselskaper, kommunen, pensjonsutbetalere og helse- og omsorgstjenester- for eksempel for å få endret avtaler, betale regninger eller tilpasse tjenester.
Det er derfor lurt å begynne med å lage en oversikt over hvilke avtaler og leverandører fullmaktsgiveren har, og deretter kontakte dem én etter én med nødvendig dokumentasjon.
I tillegg til løpende forvaltning av økonomien, kan fullmektigen ha myndighet til å:
- Gi vanlige gaver på fullmaktsgiverens vegne, med mindre noe annet er spesifikt regulert i fremtidsfullmakten (§ 87)
- Inngi skattemelding og opptre overfor Skatteetaten (§ 93)
- Gi ut forskudd på arv- men her må du være særlig forsiktig
Å gi forskudd på arv eller større gaver på vegne av fullmaktsgiveren kan være risikabelt, særlig dersom det ikke finnes testament, og hvis fullmaktsgiveren har særkullsbarn. Disse har krav på arv direkte fra sin forelder og kan motsette seg utdelinger som reduserer arvegrunnlaget eller hindrer lengstlevende i å sitte i uskiftet bo.
Hvis det finnes et testament, er det sterkt å anbefale å ta inn en henvisning til testamentet i fremtidsfullmakten når man setter den opp. Det må også gis rett til å få innsyn i testamentet, dersom det oppbevares i tingretten. Hvis det ikke er gitt en slik tydelig rett i fremtidsfullmakten, vil man ikke få innsyn i testamentet, selv om fullmakten forøvrig er i orden.
Uten klare, dokumenterte føringer i selve fremtidsfullmakten, eventuelt med henvisning til fullmaktsgivers testament, kan slike disposisjoner føre til konflikt mellom arvingene og bli omstridt i ettertid. Derfor bør du alltid søke juridisk rådgivning før det gis større gaver eller forskudd på arv – også når det oppleves som praktisk eller velment.
Uenighet, tvil og mulige tvister
Selv om fremtidsfullmakter er ment å sikre forutsigbarhet og tillit, kan det oppstå uenighet om fullmaktens gyldighet, innhold eller ikrafttredelse. Slike situasjoner kan oppstå mellom fullmektigen og tredjeparter, eller dersom pårørende er bekymret for hvordan fullmakten utøves.
Uenighet om gyldighet og ikrafttredelse
Dersom det stilles spørsmål ved om fremtidsfullmakten er gyldig eller faktisk har trådt i kraft, kan saken tas opp med Statsforvalteren, som etter vergemålsloven § 84 har myndighet til å vurdere og eventuelt stadfeste fullmaktens ikrafttredelse. I en slik vurdering kan Statsforvalteren innhente nødvendige opplysninger, herunder:
- Legeerklæring som dokumenterer fullmaktsgiverens helsetilstand
- Forklaringer fra vitner eller andre personer med relevant informasjon
- Kopi av fullmakten og dokumentasjon på hvordan den er utformet
Stadfestelsen er et rent bekreftende tiltak, og anses ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette innebærer at også de alminnelige domstolene kan vurdere fullmaktens gyldighet, dersom en part ønsker rettslig prøving.
Bekymring for fullmektigens opptreden
Dersom familie eller andre nærstående mener at fullmaktsgiveren ikke blir tilstrekkelig ivaretatt- for eksempel på grunn av passivitet, manglende oppfølging eller mulig misbruk- kan det være aktuelt å begjære at det opprettes vergemål, jf. vergemålsloven § 91.
Statsforvalteren skal da vurdere:
- Om vilkårene for vergemål er oppfylt
- Om fullmektigen handler i tråd med fullmaktens formål og rammer
- Om det foreligger et faktisk behov for offentlig bistand
Dersom vergemål blir opprettet, kan det helt eller delvis erstatte fremtidsfullmakten. Dette kan medføre at fullmektigen mister hele eller deler av sitt mandat, og i praksis bli fjernet fra oppdraget- særlig der det foreligger svikt i oppfølgingen eller hensynet til fullmaktsgiveren tilsier det.
I tillegg til sin rolle som vurderingsinstans, har Statsforvalteren en generell tilsynsplikt. Dersom det er mistanke om at fullmektigen ikke fører tilstrekkelig regnskap, gir mangelfulle opplysninger, eller på annen måte ikke opptrer i samsvar med lovens krav, kan Statsforvalteren:
- Kreve innsyn i økonomisk dokumentasjon
- Pålegge regnskapsplikt
- Iverksette andre tiltak for å beskytte fullmaktsgiverens interesser, jf. § 90
Har du spørsmål?
Har du spørsmål om fremtidsfullmakter, eller trenger du bistand med å utforme, tolke eller ta i bruk en fullmakt? Vi bistår både privatpersoner og pårørende med juridisk veiledning tilpasset den konkrete situasjonen. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Vi hjelper deg trygt gjennom prosessen.
