Visste du at du må betale for sykehjemsplassen din, og at kommunen kan kreve en egenandel for oppholdet? Vi opplever en stor pågang fra pårørende som mener at kommunens beregninger er feil eller ikke er godt nok forklart.
Det er mange økonomiske aspekter ved å bo på sykehjem, og det er viktig å forstå hvordan regelverket fungerer for å kunne ivareta egne eller et familiemedlems interesser på best mulig måte. Å ha en klar forståelse av hva du kan forvente når det gjelder kostnader og betalinger, er viktig for å kunne planlegge og håndtere økonomien riktig.
Beregningsgrunnlaget
Det er kommunen selv som fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.
Beboerens egenandel skal dekke de fastsatte oppholdsutgiftene, men skal aldri overstige dette beløpet.
Det finnes to hovedtyper opphold som kommunen kan kreve betaling for: Langtidsopphold og korttidsopphold.
Med korttidsopphold menes et tidsavgrenset opphold i institusjon gitt som døgnopphold, dagopphold eller nattopphold. Med langtidsopphold menes opphold i institusjon på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn pr. kalenderår. Ved langtidsopphold vil folkeregistrert adresse bli endret til sykehjemmets adresse.
For korttidsopphold kan kommunen ta betalt med inntil kr 193 per døgn og med inntil kr 110 for det enkelte dag- eller nattopphold. Ved langtidsopphold er beregningen langt mer individuell og skjønnsmessig. Egenandelens størrelse avhenger blant annet av folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet for beregningen, og forskriftens fastsatte fribeløp.
Egenandelens størrelse ved langtidsopphold beregnes ut fra følgende formel:
(Beboerens årlige inntekt inntil folketrygdens grunnbeløp) – (forskriftens fastsatte fribeløp) = X
Kommunen kan kreve betalt inntil 75 prosent av X
Gjeldende grunnbeløp utgjør kr 124 028 kroner og forskriftens fribeløp utgjør kr 10 000. Ved hjelp av formelen ser vi at kommunen kan kreve inntil kr 81 465 i egenandel årlig (forutsatt at beboeren tjener minimum tilsvarende grunnbeløpet).
I tillegg til dette kan kommunen kreve inntil 85 prosent av beboerens inntekter utover
folketrygdens grunnbeløp.
Dette kan beregnes ut fra følgende formel:
(Beboerens årlige inntekt) – (folketrygdens grunnbeløp) = X
Kommunen kan kreve betalt inntil 85 prosent av X
Beboerens årlige inntekt beregnes på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Avkastning av erstatning for fremtidige utgifter regnes likevel ikke som inntekt.
Gitt den betydelige variasjonen i årlig inntekt blant beboere, som også kan endre seg fra år til år, vil egenandelen etter sistnevnte formel variere mye fra tilfelle til tilfelle.
Det er summen av beløpene fra formlene ovenfor som utgjør beboerens årlige egenandel. Merk likevel at egenandelen aldri kan overstige kommunens fastsatte oppholdsutgifter ved den enkelte institusjon. I tillegg begrenses egenandelen etter nærmere angitte regler, se under.
Beboerens rett til et minstebeløp til eget bruk
Etter at egenandelen er beregnet skal beløpet begrenses slik at beboeren har i behold minimum 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Beløpet skal gå til beboerens eget bruk.
25 prosent av gjeldende grunnbeløp utgjør kr 29 655 og forskriftens fribeløp utgjør kr 10 000.
Dette gir beboeren rett til en årlig begrensning av egenandelen på minimum kr 39 655.
Dersom beboeren er lagt inn på dobbeltrom uten å ønske det, vil begrensningen av egenandelen være enda større.
Fradrag i beregningsgrunnlaget
Også dersom den som oppholder seg i institusjon mv. har hjemmeboende ektefelle eller mindreårig barn, eller helt eller delvis forsørger barn over 18 år, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget. Fradraget skjer etter at inntekten er fratrukket skatt og gjeldsrenter.
Fradraget skal minimum tilsvare de brutto pensjonsytelser som ektefellen eller barnet ville fått fra folketrygden dersom institusjonsbeboeren var død. Dersom ektefellen eller barnet mottar egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal pensjonsytelsene reduseres krone for krone.
I tillegg skal det gjøres fradrag med et beløp som tilsvarer 50 prosent av beboerens brutto offentlige pensjoner (eller samordning), og 50 prosent av beboerens brutto private pensjonsytelser.
Det kan gis fradrag til beboere uten hjemmeboende ektefelle eller mindreårige barn, men beboeren har ingen rett på slikt fradrag. Fradraget gis ut fra en skjønnsmessig vurdering på grunnlag av hva som er rimelig ut fra beboerens inntekt og forholdene for øvrig.
Hvilke tjenester som omfattes av egenandelen
Egenandelen skal omfatte kost, losji, medisiner mv. samt helse- og omsorgstjenester som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Konsekvenser av feil beregning av egenandel
Konsekvensen av at beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller at
kommunens beregninger viser seg å være feil, er at det skal foretas et etteroppgjør. Hvis du er usikker på hvor mye du skal betale, anbefaler vi at du tar kontakt med oss. Vi hjelper deg gjerne med å forstå de økonomiske konsekvensene av å bo på sykehjem, og vi tar også om nødvendig kontakt med kommunen for å få rettet opp i feil ved beregningen.
