Samboerskap har blitt en stadig vanligere samlivsform i Norge, men samboere har tradisjonelt hatt svakere rettslig beskyttelse enn ektefeller. Dette rettslige skillet har ført til betydelige utfordringer, særlig ved samlivsbrudd.
Nå foreslås det for første gang en egen samboerlov, som skal gi par som lever sammen uten å være gift, et mer forutsigbart og helhetlig vern – både under samlivet, ved samlivsbrudd og ved dødsfall.
I denne artikkelen ser vi nærmere på de sentrale delene av lovforslaget og hvilke konsekvenser det kan få for samboerfamilier i praksis.
Innledning - hensikten med lovforslaget
Den nye loven tar særlig hensyn til barn som vokser opp i samboerskap og adresserer de spesifikke behovene disse familiene har. Ved å fokusere på rettigheter og plikter for samboere, blir lovforslaget et skritt mot å utjevne forskjellene mellom samboerskap og ekteskap. Samtidig åpner det for muligheten til at samboere kan avtale at loven ikke skal gjelde for dem.
I det foreslåtte lovforslaget defineres samboere som to personer som bor sammen under ett av følgende forhold:
- Avtalt at loven skal gjelde for dem
- Har hatt, har eller venter barn sammen
- Har bodd sammen i minst tre år
Målet med lovforslaget er å reflektere både likhetene og forskjellene mellom samboerskap og ekteskap. Sentrale temaer som diskuteres inkluderer beskyttelse av individets rett til å bli boende i hjemmet, gjensidige forsørgelsesplikter for barn og hverandre, åpenhet om økonomiske forhold, samt reglene for deling av bolig og løsøre som er anskaffet for felles bruk ved eventuell separasjon. Nedenfor følger en oversikt over noen av de mest sentrale reglene i lovforslaget.
Under samlivet
1. Felles bolig- krav om samtykke ved salg eller pantsetting
Eiendomsretten omfatter retten til å bestemme over egen eiendom. Eierrådigheten består av flere viktige elementer, inkludert retten til å selge, pantsette, leie ut, bruke eller gi bort eiendelen. I motsetning til i et ekteskap, er det ingen begrensninger på denne råderettigheten i et samboerskap. Eieren har full disposisjonsrett over sine eiendeler, også de som benyttes som parets felles bolig og innbo. Eventuelle begrensninger i råderettigheten må være klart avtalt eller fastsatt på annen måte.
Utvalget foreslår nå at samboere må innhente skriftlig samtykke fra hverandre før de kan selge eller pantsette felles bolig. Forslaget er inspirert av ekteskapsloven og er ment å sikre at begge parter er enige om viktige økonomiske beslutninger som påvirker deres felles hjem. Formålet er å styrke vernet om hjemmet og bosituasjonen for samboerne og berørte barn og gi større økonomisk forutsigbarhet for alle parter.
2. Presumsjon om sameie for felles eiendeler
Som hovedregel medfører ikke det å flytte sammen automatisk til at partene får felles eierforhold til eiendeler. Hver samboer beholder eierretten til det han eller hun brakte inn i samlivet og senere skaffer seg. I likhet med andre kan imidlertid samboere også eie eiendeler sammen i form av sameie.
Det har nå blitt foreslått en presumsjon om at bolig og løsøre (innbo) anskaffet under samboerskapet i utgangspunktet eies felles av begge samboerne. Dette innebærer at begge parter har lik eierandel i felles bolig og innbo, med mindre det foreligger klare bevis for noe annet. Det er blant annet unntak for eiendom som er arvet, gitt i gave, eller anskaffet før samboerskapet startet; i slike tilfeller vil eiendommen vanligvis anses som eneeie for den samboeren som mottok eller eide den før samlivet. Det vil være opp til hver enkelt samboer å bevise at eiendelen ikke er i sameie med lik andel for begge. Samboeren må kunne dokumentere rettslige eller faktiske forhold som grunnlag for at det foreligger et annet eierforhold, og bærer bevisbyrden for sitt krav. Det er imidlertid tilstrekkelig at samboeren viser at eneeie eller et annet eierforhold er mest sannsynlig i den aktuelle saken
3. Forsørgelsesplikt og økonomisk åpenhet
Samboere har i dag ingen uttrykkelig plikt til å forsørge hverandre. Samboerforeldre har i likhet med andre foreldre en plikt til å forsørge sine barn, men en samboer har ikke plikt til å bidra til forsørgelsen av den andre samboerens særskilte livsarvinger. Det gjelder heller ingen alminnelig opplysningsplikt mellom samboere om økonomiske forhold. Det eksisterer heller ingen generell opplysningsplikt mellom samboere når det gjelder økonomiske forhold. I kontrast har ektefeller en gjensidig forsørgelsesplikt, som innebærer både et felles ansvar for familiens underhold og en plikt til å støtte den andre ektefellen. Ektefeller har også en forpliktelse til å dele nødvendige opplysninger for å vurdere deres økonomiske situasjon.
Det er nå blitt foreslått å innføre uttrykkelige regler om gjensidig forsørgelse og åpenhet om økonomiske forhold også for samboere. Dette vil innebære at samboere forplikter seg til å støtte hverandre økonomisk og gjennom andre bidrag for å dekke felles utgifter som husleie, strøm, og barnepass. Begge parter skal også være åpne om sine økonomiske forhold, noe som gir tilgang til informasjon om inntekter, utgifter, gjeld og eiendeler. Utvalget foreslår faktisk at partene skal ha rett til å få innsyn i hverandres økonomi allerede før de blir samboere i lovens forstand. Dette vil støtte parets mulighet til å avklare de økonomiske forholdene fra starten av samlivet. Samlet sett er disse reglene ment å styrke samarbeidet mellom samboere og gi dem mulighet til å håndtere økonomiske forhold på en rettferdig og gjennomsiktig måte.
Ved samlivsbrudd
1. Rett til økonomisk kompensasjon (vederlag)
For ektefeller finnes det uttrykkelige regler om rett til vederlag ved samlivsbrudd. På den annen side finnes det ingen lovfestede regler for samboere. Gjennom en kombinasjon av teori og rettspraksis har det imidlertid utviklet seg en ulovfestet regel som kan gi samboere rett til vederlag ved oppløsning av samboerforholdet.
Utvalget foreslår nå å lovfeste reglene om vederlag for samboere. Dette forslaget innebærer at de eksisterende ulovfestede reglene skal erstattes med klare bestemmelser for samboerpar som omfattes av samboerloven. En slik regel vil gi et tydeligere grunnlag for at samboere ved et eventuelt brudd kan kreve økonomisk kompensasjon. Dette sikrer at den samboeren som har pådratt seg uforholdsmessig store økonomiske byrder, eller som har gjort betydelige bidrag til den felles økonomien, ikke står igjen uten erstatning ved samlivsbrudd. Dette kan for eksempel gjelde dersom én part har brukt egne midler på felles bolig eller løpende utgifter, og dermed har økt verdien av felleseide eiendeler.
2. Deling av eiendeler anskaffet til felles bruk
Mellom samboere gjelder ingen spesifikke lovregler for deling av verdier når forholdet opphører. Hver av partene beholder det de eier av eiendeler og annen formue, noe som betyr at det normalt ikke skjer noen overføring av verdier etter bruddet.
Utvalget foreslår nå å gi samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen, rett til å kreve deling av verdier som er anskaffet for felles bruk i løpet av samlivet. Dette kan inkludere eiendom som bolig, innbo, fritidsbolig, felles bil, samt andre gjenstander som er kjøpt for personlig felles bruk. Disse eiendelene skal i utgangspunktet antas å være i sameie mellom samboerne, noe som gir begge parter lik rett til disse eiendelene ved et eventuelt samlivsbrudd. Unntak gjelder også her for eiendeler som er arvet, mottatt som gave, eller anskaffet før samboerskapet- disse vil vanligvis anses som eneeie for den samboeren som mottok eller eide dem før relasjonen startet.
Etter gjeldende rett kan en ektefelle kreve skjevdelt midler vedkommende hadde da ekteskapet ble inngått. Det nye lovforslaget innebærer imidlertid at samboere som gifter seg, tar med seg verdier som de har anskaffet for felles personlig bruk i samboerskapet, og som de dermed eier sammen, inn i ekteskapet. Dette gjør at verdier ervervet til felles personlig bruk i samboerperioden etter forslaget ikke lenger gir grunnlag for skjevdeling om samboerparet gifter seg og senere skiller seg. Eiendeler som ikke anses ervervet til felles personlig bruk i et forutgående samboerskap stenger imidlertid ikke for skjevdeling i et påfølgende ekteskap.
Samboeravtaler
Det er fortsatt usikkert om den foreslåtte samboerloven vil gjøre det nødvendig med en egen samboeravtale. Den foreslåtte loven er imidlertid fravikelig, noe som gir rom for individuelle tilpasninger som passer samboernes spesifikke situasjon og behov. Dette betyr at en samboeravtale kan tilby en mer skreddersydd løsning enn loven alene.
Den nye loven åpner for muligheten til å avtale mer spesifikke reguleringer, og en samboeravtale kan blant annet være nyttig for å tydeliggjøre fordelingen av eiendeler. Selv om loven gir en generell ramme for dette, kan det være fordelaktig å presisere hvordan bestemte eiendeler skal fordeles, særlig hvis en av partene har gjort større bidrag til kjøp eller vedlikehold. I tillegg kan en samboeravtale dokumentere hva hver part har mottatt i arv, gave eller annen form for verdioverføring. Dette kan være avgjørende for å klargjøre eierskap og eventuelt aktivere unntak fra lovens bestemmelser, for eksempel ved å fastslå at man ikke eier eiendeler med lik andel.
Det er også viktig å huske at lovprosesser ofte tar tid, og derfor bør samboere ikke vente med å opprette en samboeravtale mens de venter på endringer i lovgivningen. En slik avtale vil både beskytte interessene til begge parter og bidra til større forutsigbarhet i forholdet.
Arv
Utvalget foreslår endringer i arveloven med det formål å sikre at arveloven så langt det passer viser til ny samboerlov på lik linje med ekteskapsloven.
Det er foreslått et nytt annet ledd i arveloven § 109 som presiserer at det verdimessige oppgjøret mellom samboere må gjennomføres før dødsboet skiftes. Dette klargjør at det for samboere, som for ektefeller, må tas stilling til hvilke økonomiske verdier som tilkommer lengstlevende samboer og hvilke som tilkommer dødsboet etter førsteavdøde. Det er først når dette er gjort at man vil være i stand til hva som inngår i dødsboet.
Det er også foreslått et nytt annet ledd i arveloven § 114. Den nye bestemmelsen erstatter dagens henvisning til husstandsfellesskapsloven, som på særlige vilkår gir den gjenlevende samboeren rett til å overta bolig og innbo. Endringen gir den lengstlevende samboeren en utvidet rett til å overta felles bolig med innbo, sammenlignet med det som gjelder etter samboerloven § 17 når begge samboerne er i live ved opphøret. På samme vilkår kan lengstlevende samboer overta innboet i det felles hjemmet. Innboet er her ikke begrenset til «vanlig» innbo slik det er om samboerskapet eller ekteskapet oppløses mens begge partene lever, Forslaget om å gi lengstlevende samboer rett til å overta innbo i det felles hjemmet, som helt eller delvis var eid av avdøde samboer, harmonerer med den lengstlevendes rett til å overta innbo i uskifte etter arvelovens regler.
Selv om den nye loven skulle bli vedtatt, anbefales det sterkt å konsultere med en juridisk rådgiver når man utformer en samboeravtale. Dette sikrer at avtalen er juridisk bindende og dekker alle relevante aspekter av samboerskapet. Det anbefales også å sette opp et testament som ivaretar både lengstlevende samboers rettigheter, barns arverett og andre forhold.
—
Vi tilbyr faste, lave priser på både samboeravtaler, testamenter og en rekke andre viktige dokumenter. Les mer her: Priser – Fastpriser, timepriser og vilkår
Ta gjerne kontakt i skjemaet nedenfor hvsi du har spørsmål eller trenger bistand, og vi kommer tilbake til deg så snart vi kan.
