Arv og testament
Hva kan vi bidra med?
Bekkestua Advokatkontor AS tilbyr fullverdige tjenester til faste, lave priser innen planlegging av arv og tilhørende dokumenter. Her er noe av det vi kan hjelpe til med:
Arveplanlegging
Arven etter oss kan fordeles på mange måter. Noe er gitt på grunn av reglene i arveloven, men vi kan også bestemme en god del i testament og i andre dokumenter, både om hvem som skal få noe og hva de skal få.
Behovet for planlegging kan variere. Ved enkle familieforhold kan det dreie seg om hvem som skal få hytta, sølvtøyet eller bunaden. I mer kompliserte forhold kan både særkullsbarn, nevøer og nieser og barnebarn tilgodeses på forskjellig vis.
Arven kan planlegges både ved å gjøre endringer i eierskap og formue mens man lever, og med å sette opp i testament og i andre dokumenter hvordan arven skal fordeles når man har gått bort.
Fordeling av arv på annen måte enn etter arvelovens enkle utgangspunkt må alltid skje ved å sette opp et testament. Det er strenge regler for hvordan et testament skal lages og hva det skal inneholde. Trår man feil, kan testamentet være ugyldig. Det er ofte behov for å lage andre dokumenter i tillegg som gjør at alle forhold er ivaretatt.
Vi bistår med en god gjennomgang av den konkrete situasjonen. Mulighetene er ofte større enn man tror hvis det gjøres på riktig måte. Sammen lager vi en plan og gjennomfører den i det tempoet som passer.
Planen kan innebære å lage testamenter og andre dokumenter som må signeres. Vi bistår med å lage dokumentene og gir en instruks om hvordan de skal håndteres etter signering.
Arvedokumenter
Dokumenter som kan være aktuelle, er:
– Testament – felles, gjensidig eller enkeltstående
– Erklæring om samtykke til å sitte i uskiftet bo fra særkullsbarn
– Fremtidsfullmakt med mulighet for utdeling av forskudd på arv i tråd med testament
– Ektepakt med gaveoverføring av fast eiendom mellom ektefeller som forberedelse til arv
– Ektepakt som kan angi forskjellig behandling av felleseie og særeie i live og ved dødsfall
– Gavebrev som dokumentasjon på forskudd på arv til barn eller andre arvinger
Testamenter
I et testament kan det bestemmes at arven skal fordeles annerledes enn det som hadde fulgt av arveloven alene, med en god del begrensninger.
Det kan i utgangpunktet ikke bestemmes at livsarvingene skal få mindre enn 2/3 av den totale arven (pliktdelsarven). Hvis arven er av en viss størrelse, kan imidlertid pliktdelsarven begrenses ytterligere ned til 15 ganger Folketrygdens grunnbeløp (15G) per arving.
Det er mye annet som kan bestemmes i et testament. Blant annet kan pliktdelsarven båndlegges frem til livsarvingen er 25 år, og ektefellen kan avstå fra en del av ektefellearven.
Man kan også bestemme at tidligere utdelt forskudd på arv skal avkortes i mottakerens arv, eller at arven av andre grunner skal fordeles skjevt blant barna.
En annen viktig bestemmelse å ha med i et testament, er at all arv skal være særeie for mottakeren. Hvis man ikke har en slik bestemmelse, kan arven gå inn i et felleseieskifte ved skilsmisse for mottakeren. Selv om arvemidlene vil være skjevdelingsmidler for mottakeren, gir ikke det en så god beskyttelse mot at midlene går ut av familien som en bestemmelse om særeie vil gi.
Testamenter kan være felles, gjensidig eller enkeltstående. Felles testament er vanlig for ektefeller, hvor man sammen bestemmer hva som skal skje når den ene eller den andre dør først, og hva som skal skje når begge har gått bort.
Gjensidige testamenter er vanlig å lage for samboere eller ektefeller som ikke har livsarvinger, og man skal bestemme at den andre skal ha alt, eller noe, etter den andre, gjerne uavhengig av hvem som dør først.
Enkeltstående testamenter er ofte mest vanlig for enslige personer som ønsker å bestemme en annen fordeling mellom arvinger enn det som følger av loven, eller at arven skal gis til andre slektninger eller til personer eller organisasjoner utenfor den nærmeste familien.
Det er strenge formregler for testamenter. Det må foreligge i original for at det skal være gyldig. Det må også signeres av to vitner, som må bekrefte at testator har signert foran dem eller vedkjenner seg signaturen i ettertid. Det er også flere andre krav til testamentet, og vi anbefaler å ta kontakt med oss for å få skrevet testamentet, slik at det blir korrekt og gyldig etter loven.
Ved kompliserte testamenter, store formuer eller i tilfeller hvor det er grunn til å tro at det kan oppstå tvister eller konflikter mellom arvingene, anbefaler vi å sette inn i testamentet at det skal være en testamentfullbyrder, gjerne utenfor familien. Vi påtar oss jevnlig slike oppdrag, og vil sørge for at avdødes testamente blir respektert og gjennomført slik testator ønsket det og har bestemt. Måten det gjerne gjøres på, er at vi overtar kontrollen over testators eiendeler og får overført alle midler til vår klientkonto. Deretter sørger vi for at dødsboet skiftes og verdiene fordeles i henhold til testamentets bestemmelser. Les mer om arveoppgjør her: Dødsboskifte – arveoppgjør
Vi anbefaler også å levere testamenter til tingretten for oppbevaring der. Da er man sikker på at det blir lagt frem når dødsfallet registreres, og at det er denne versjonen som er den riktige.
Samtykke til uskiftet bo
Hovedregelen for ektefeller med felles barn er at den lengstlevende ektefellen kan sitte i uskiftet bo etter førstavdøde. Det vil si at den lengstlevende kan disponere over alt etter den førstavdøde uten å måtte gjennomføre et skifte overfor barna.
Dersom en av ektefellene har særkullsbarn, kan ikke den andre sitte i uskiftet bo helt uten videre. Den førstavdødes barn kan rett og slett nekte å samtykke til det etter dødsfallet. For at førstavdødes ønske om at lengstlevende skal sitte i uskiftet bo skal stå seg helt sikkert overfor særkullsbarn, må særkullsbarnet ha gitt skriftlig samtykke til det på forhånd.
Et slikt samtykke kan inneholde betingelser, for eksempel at uskifteboet skal falle bort med en gang den lengstlevende ektefellen får seg ny samboer, og ikke etter 2 år som samboer slik regelen er i loven. En annen betingelse kan være at hvis lengstlevende selger den tidligere felles boligen for å kjøpe seg en rimeligere bolig, skal differansen mellom verdien på boligene skiftes med førstavdødes særkullsbarn.
Et slikt samtykke må formuleres helt korrekt for at man skal være sikker på at de vil stå seg. Kontakt oss for å få laget samtykkeerklæringer til en fast pris per stykk.
Ektepakt som ledd i arveplanlegging
Det er mulig å planlegge arven ved å overføre eiendeler mellom ektefeller. Slik overføring kan skje helt uten vederlag. Overføringen må skje i form av en ektepakt for at den skal være gyldig. Overføring av eiendom mellom ektefeller er ikke belagt med dokumentavgift hvis det gjøres korrekt.
Merk at det er stor risiko knyttet til overføring av andel i bolig til ektefelle slik at man ikke eier noe av den etter overføringen, vil stå seg overfor særkullsbarn. Hvis hele hensikten var å sikre den andre ektefellen etter ens eget dødsfall, og overføringen ikke hadde noen konsekvenser mens man var i live, kan man risikere at overføringen må vike for hovedregelen om livsarvingenes pliktdelsarv. Videre vil en slik overføring også få betydning ved en eventuell skilsmisse. Da kan den andre ektefellen få medhold i at overføringen var reell og også skal legges til grunn i skilsmissen, og man risikerer å stå uten bolig og midler etter skifteoppgjøret. Les mer om skilsmisse her: Skilsmisse og samlivsbrudd
Det er videre mulig å angi i en ektepakt at det skal være forskjellig behandling av felleseie og særeie i live og ved dødsfall.
Det er strenge regler for formkrav til ektepakter, og feil formuleringer eller avkryssinger i skjema for ektepakt kan få store konsekvenser. Vi anbefaler derfor å ta kontakt med oss ved utforming av ektepakt. Vi tar fast pris for ektepakter, se her: Priser og vilkår
Faste, lave priser
Vi tilbyr faste, lave priser på en rekke dokumenter og tjenester. Se mer i Priser og vilkår.
Ta kontakt
Har du flere spørsmål eller vil ha bistand fra oss? Bruk skjemaet nedenfor, så kommer vi tilbake til deg så snart som mulig.