I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over de mange ulike problemstillingene du kan møte i arbeidslivet. Målet er å tilby et kortfattet oppslagsverk slik at du raskt kan finne svar på det du måtte lure på om dine rettigheter og plikter på arbeidsplassen. Artikkelen tar for seg spørsmål som er aktuelle både for deltidsansatte studenter og skoleelever, og for fulltidsansatte.
Artikkelen er dynamisk og blir oppdatert fortløpende. Har du spørsmål eller problemstillinger du ønsker at vi skal ta opp? Send dem inn i kontaktskjemaet nederst på siden, så vil vi forsøke å svare så fort vi kan.
Hvem bestemmer tidspunktet for ferieavviklingen i sommerferien?
Som arbeidstaker kan du kreve minst 3 uker sammenhengende fri i hovedferieperioden, det vil si 3 sammenhengende uker innenfor perioden 1. juni til 30. september.
Det er arbeidsgiver som fastsetter tidspunktet for ferien, og arbeidstaker har ikke krav på å få lagt ferien til ønsket periode. Arbeidsgiver skal likevel forhøre seg med arbeidstaker om eventuelle ferieønsker, og forsøke å etterkomme disse.
Arbeidsgiver skal informere om tidspunktet for ferieperioden tidligst mulig, og senest 2 måneder før hovedferien begynner.
Har du rett til å flytte ferien dersom du blir syk?
Dersom du blir sykemeldt før eller i løpet av ferien kan du kreve at feriedagene dine utsettes.
Du kan ikke kreve å avvikle ferien senere i samme hovedferieperiode, men senere samme år. Som vanlig er det opp til arbeidsgiver å beslutte plasseringen av den utsatte ferien.
For å ha rett til utsettelse må du har vært 100 prosent sykmeldt. Du må dokumentere fraværet med legeerklæring og fremsette kravet for arbeidsgiver så raskt som mulig.
Kan tilkallingsvikar takke “nei” til å jobbe?
Som tilkallingsvikar har du rett til å takke nei til skift du ikke vil ha.
Normalt sett bør du bli spurt om du vil jobbe, ikke bare å bli satt opp på en vaktliste. Men dersom du blir satt opp på jobb uten å bli spurt, kan du gi beskjed til sjefen om at du ikke kan ta vakten. Du er ikke forpliktet til å finne noen andre som kan jobbe istedenfor.
Kan arbeidsgiver sette deg opp på jobb når du har bedt om fri?
Generelt er det opp til arbeidsgiver å bestemme om du får ditt ønske om fri oppfylt eller ikke. Så lenge vakten er plassert på en dag som er i tråd med arbeidsavtalen din, kan arbeidsgiver pålegge deg å jobbe den aktuelle vakten.
Men har du først inngått en avtale om fri vil det regnes som en bindende avtale sjefen må forholde seg til, og som det ikke uten videre kan gjøre endringer i.
Avtalen om fri kan inngås både skriftlig og muntlig, men på grunn av bevishensyn er det lurest å inngå den skriftlig.
Har du krav på lønn om arbeidsgiver avlyser vakten din?
Når du er satt opp på jobb anses dette som en bindende avtale mellom deg og arbeidsgiveren din. Du forplikter deg til å møte opp på den aktuelle vakten, og arbeidsgiveren din er forpliktet til å utbetale lønn for arbeidet.
I Norge er alle avtaler bindende. Arbeidsgiver kan derfor be deg la være å komme på jobb, men er ikke av den grunn fritatt for lønnsplikten.
Du har altså krav på lønn for den avlyste vakten.
Når har du krav på overtidsbetaling?
Overtid er arbeid utover grensene for den alminnelige arbeidstid. Grensene for alminnelig arbeidstid er som regel 9 timer per døgn eller 40 timer per uke.
Varer arbeidet til en arbeidstaker ut over grensene for alminnelig arbeidstid, regnes ekstratiden som overtidsarbeid. Det vil si at arbeid ut over 9 timer per døgn er overtid, og arbeid ut over 40 timer i løpet av 7 dager er overtid.
Arbeidsgiver kan bare pålegge deg å jobbe overtid dersom det er “særlig” og “tidsavgrenset” behov for det. Overtid kan altså ikke være en fast ordning, og arbeidsgiver plikter å sette i verk tiltak for å redusere behovet for overtid.
Ved overtidsarbeid har arbeidstaker krav på et tillegg på minimum 40 prosent av avtalt timelønn, og det er altså ikke lov å avtale et tillegg som er lavere enn dette. Det betyr at timelønnen for overtidsarbeidet skal være minst 140 % av vanlig timelønn.
Hva gjør du dersom du blir syk og må være hjemme fra jobb?
Først og fremst er det viktig at du opplyser om fraværet tidligst mulig, og senest første fraværsdag.
Du opplyser om fraværet til arbeidsgiver, men du har ingen plikt til å fortelle om hva slags type syk du er eller lignende. Du trenger heller ikke å dokumentere sykefraværet. En slik beskjed omtales gjerne for egenmelding.
Måten du informerer sjefen på kan variere avhengig av bedriftens retningslinjer. Noen steder krever at du ringer, mens andre kan godta e-post, tekstmelding eller melding gjennom interne systemer.
Du kan bruke egenmelding opptil tre kalenderdager om gangen og opptil fire ganger i løpet av ett år. Dette er en minimumsordning, og alle virksomheter kan bruke en utvidet rett til egenmelding i inntil hele arbeidsgiverperioden. Undersøk derfor hvordan reglene er der du jobber.
Blir det nødvendig å være borte fra jobb i mer enn tre sammenhengende kalenderdager, kan arbeidsgiver kreve at du leverer sykemelding. En sykemelding må som hovedregel skrives av en lege etter en fysisk undersøkelse.
Hva gjør du dersom arbeidsgiver ikke utbetaler lønn eller feriepenger?
Ta først kontakt med arbeidsgiver for å få vite hvorfor du ikke har fått betalt. Noen ganger kan den manglende utbetalingen skyldes misforståelser eller tekniske betalingsfeil, så sjekk dette først.
Dersom årsaken er at arbeidsgiver ikke vil utbetale lønn eller feriepenger bør du sende et skriftlig brev til arbeidsgiver med ditt krav og be om oppgjør innen en nærmere angitt frist. Hvis arbeidsgiver ikke betaler innen fristen eller du ikke får tilbakemelding, kan du bringe saken inn for Forliksrådet i den kommunen hvor arbeidsgiver holder til. Rådet vil hjelpe deg med å sette opp forliksklage, og det blir deretter innkalt til forliksmøte. Saken løses da ved forlik, dom eller blir henvist videre til tingretten.
Dersom arbeidsgiver ikke kan utbetale lønn eller feriepenger, kan virksomheten slås konkurs. Den enkleste og raskeste måten å få åpnet konkurs på er at du og arbeidsgiver sammen kontakter tingretten, og at arbeidsgiver erkjenner manglende betalingsevne. Hvis du ikke får arbeidsgiver med på å kontakte tingretten, kan du selv gå fram for å få åpne konkurs. Når det er åpnet konkurs, kan du søke dekning av lønn med videre fra den statlige lønnsgarantiordningen.
Det er flere trinn du må gjennom for å åpne konkurs, og prosessen kan være komplisert. Trenger du hjelp med dette, er du velkommen til å kontakte oss.
Uansett årsaken til manglende utbetaling, er det viktig at du ikke venter for lenge før du går videre med saken. Du kan risikere å tape rettigheter ved at kravene dine blir for gamle til å kunne dekkes.
Har du dårligere rettigheter som sommervikar?
Reglene i arbeidslivet gjelder også for deg som har sommerjobb, og det er ingen grunn til å gi deg dårligere rettigheter enn det andre arbeidstakere har. Særlig viktig er disse minimumsrettighetene:
- Du har krav på en skriftlig arbeidsavtale.
- Du har krav på å få vite når og hvor mye du skal jobbe.
- Du har krav på overtidsbetaling.
- Du har krav på skikkelig opplæring, og opplæringen skal være betalt.
- Du har krav på pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time.
- Etter endt arbeidsforhold har du krav på en skriftlig attest.
